Kast deg inn i nettsamtalen, Jens!

Gordon Brown og Carl Bildt gjør det allerede.

Alle politikere sier at de vil lytte til folket, men få gjør noe med det. Utenom å bestille dyre meningsmålinger og hyre inn enda dyrere konsulenter. Eller å lese de tradisjonelle mediebyråenes avisutklipp. Uten å skjønne at samtalen er flyttet fra massemedia til mikromedia.

Vel, det finnes enklere, billigere og mer effektive måter å spisse ørene på. Og britiske og amerikanske politikere ser ut til å forstå hvordan dette skal gjøres. De prøver iallfall.

Den britiske statsministeren Gordon Brown var den første europeiske statsministeren som registrerte en konto på den raskt voksende mikroblogging-siden Twitter.com Kort fortalt så går det ut på å skrive, med max 140 tegn, hvordan man har det, hva man tenker, hva man leser, hvilket problem man trenger hjelp til å løse, etc. Daglig leser jeg oppdateringer fra Downing Street siden jeg har valgt å følge Downing Street på Twitter (man kan følge hvem som helst), og Downing Street følger meg. En av de mer personlige meldingene som har kvitret inn den siste uka fra statsministeren (eller noen av hans rådgivere) er denne:

«Vi gransker ikke folkene vi følger! Det er en glede å lese de sporadiske twittene fra dere alle, men det er alt» (min oversettelse. 107 tegn i den engelske versjonen). Dette er den mest entusiastiske twitten fra forrige uke: «George Clooney var i No10 for å diskutere Darfur. PM er takknemlig for lederskapet Mr. Clooney har vist ved å lede oppmerksomhet til krisen.» (139 tegn i den engelske utgaven). Ikke særlig avanserte budskap, men det gir likevel et ørlite inntrykk av hva som skjer i Downing Street. Og meldingene popper diskret opp på skjermbildet mitt, uten at jeg trenger å lete etter de statiske pressemeldingene.

Jens Stoltenberg uttalte nylig i Magasinet at han «føler det er min jobb å kunne fortelle på tre sekunder hva vi står for. Og på tre timer». Hva med 140 tegn? Den siste uka har norske bloggere og kvitrere utfordret statsministeren og regjeringen til å gå i de digitale fotsporene til Downing Street, Barack Obama, Hillary Clinton og det amerikanske utenriksdepartementet, bare å nevne noen som tester ut den nye teknologien.

Men dette handler ikke bare om den siste hypen, som Twitter blir kalt om dagen. Dette handler å være til stede der folk er og høre på hva de har å si, enten det er en bedrift, en organisasjon, en politiker eller andre som er opptatt av omdømmet sitt. Dialog og deling er stikkord for å beskrive det brukerstyrte Web 2.0, men hvordan lytter man egentlig til en slik kakofoni av stemmer?

Amerikanske Ariel Waldman, blogger og skribent på Engadget.com, har spesialisert seg på å overvåke nettsamtaler, nettrender og å «oppdage og definere nettbaserte økosystem», som vi kan lese på bloggen hennes.

Hun mener at alle selskaper bør lytte til samtalene som foregår på nett.

UT TIL VERDEN: Den siste uka har norske bloggere utfordret statsministeren og regjeringen til å gå i de digitale fotsporene til Downing Street, Barack Obama og Hillary Clinton, bare for å nevne noen som tester ut den nye teknologien. Foto: Tor Erik H. Mathiesen/Dagbladet
UT TIL VERDEN: Den siste uka har norske bloggere utfordret statsministeren og regjeringen til å gå i de digitale fotsporene til Downing Street, Barack Obama og Hillary Clinton, bare for å nevne noen som tester ut den nye teknologien. Foto: Tor Erik H. Mathiesen/Dagbladet Vis mer

- Det er viktig å overvåke samtaler for å få innsikt om hva som blir sagt om ditt selskap, men også for å lære mer om økosystemet som selskapet er en del av, skriver Waldman i en e-post til Dagbladet.

Hun sier at man må følge med på nettsamtalene i noen måneder før man kan få en dyp forståelse av aktiviteten som finner sted. Man må også være fleksibel når man overvåker, fordi det kan være aktuelt å forandre fokus basert på oppdagelsene man gjør underveis. Neste skritt blir så å gå fra de lyttendes rekker til selv å delta på sosiale nettsteder eller med en blogg.

- Det er som å slå en død hest å si dette, men ved å være åpne, oppdaterte og å snakke som et menneske kommer man langt på vei. Ofte vil store selskaper at all kommunikasjon skal gå gjennom et PR-byrå, men når budskapet endelig spyttes ut, er det tre uker gammelt og høres ut som en robot, sier Waldman.

Selv bruker hun to verktøy for å følge med på de siste nettrendene, SEER og SocialRadar, som begge har utviklet avanserte metoder for å finne og visualisere hvordan informasjon sprees og påvirker et merke eller en bedrift innen bestemte nettverk.

Dataprogrammet SEER ble blant annet brukt av Adidas i 2006 da de skulle lansere fotballskoen Predator i Europa. Få uker etter lanseringen begynte noen kunder å klage på at fargene falmet. I blogger. Disse samtalene ble plukket opp av SEER, som det digitale byrået VML har utviklet, og Adidas begynte å fortelle kundene sine at de måtte behandle skinnet før de tok skoene i bruk. VML presenterte samtalene og kritikken av skoene på tredimensjonale kart der blogger og nettsider er utformet som kuler som vokser jo flere relevante meldinger som blir postet på dem, ifølge Wall Street Journal. Nielsen BuzzMetrics og Visible Technologies er eksempler på andre selskaper som gjør penger på å måle hva som blir snakket om i den digitale jungeltelegrafen.

I Norge har Burston Marsteller-eide "GCI Communique spesialisert seg på rådgivning innen digitale medier. Colt Kommunikasjon jobber også innen det samme feltet.

- Det hele dreier seg om å gjøre livet enklere for forbrukerne. Bedrifter, organisasjoner og politikere har et ansvar for å utnytte mulighetene til å lytte og delta på samtalene der ute. Det er over fire millioner nordmenn på Internett, sier Marius Eriksen, seniorrådgiver i GCI Communique, til Dagbladet.

Han sier at dersom en bedrift, en politiker eller en organisasjon skal delta i samtalene på nett, så er det tre ting de må gjøre - lytte, engasjere og påvirke, i den rekkefølgen. Eriksen trekker fram Sveriges utenriksminister Carl Bildt som et eksempel på en som har forstått dette med nettsamtalen. Bildt har blogget siden 2005 og legger ut bilder på nettet fra politiske møter.

Kast deg inn i nettsamtalen, Jens!

Dersom statsminister Jens Stoltenberg skal følge Bildts eksempel og kaste seg ut i nettsamtalene, hva bør han begynne med?

- Begynn å lytte. For eksempel kan det være lurt å finne ut hva RSS (Real Simple Syndication) er. Det er ikke noe poeng å lete etter nyheten når de kan komme til deg. Bruk så bloggsøkemotorer aktivt, slik som Technorati. I Norge finnes det få bloggsøkeverktøy, men Twingly-tjenesten som Dagbladet bruker er god til å få et inntrykk av hva bloggere skriver om. Dersom det blir for ambisiøst å overvåke bloggosfæren, opprett en Twitter-konto. Det er en genial måte å lytte til det som skjer på nett. Det er nemlig umulig å engasjere seg i noe du ikke kan noe om uten å miste troverdighet, sier Eriksen.

I forrige uke fikk Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys råd om gjøre offentlig informasjon mer delbar for bloggere, nettsamfunn og websider. En undersøkelse Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) og Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) har utarbeidet på oppdrag fra Fornyingsdepartementet viser at 96 prosent av 16-19-åringer bruker Internettet daglig.

Førsteamanuensis Tanja Storsul og avdelingsleder Vibeke Kløvstad har skrevet rapporten.

- Politikere må gjerne være på Facebook, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er å gjøre informasjonen tilgjengelig og delbar for folk, sier Storsul til Dagbladet.

Ok, da oppfyller de Web 2.0-kravet om deling - men hva med dialogen?

Bente Kalsnes skriver om digital kultur for Dagbladet.