Kast deg over denne

Første del av president Barack Obamas selvbiografi er preget av kritisk selvrefleksjon og ukuelig optimisme.

INNFRIR: President Barack Obamas selvbiografi er møtt med skyhøye forventninger - og den innfrir. Den en oversatt til 24 språk. Foto: NTB
INNFRIR: President Barack Obamas selvbiografi er møtt med skyhøye forventninger - og den innfrir. Den en oversatt til 24 språk. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Et lovet land»

Barack Obama

Selvbiografi

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Gunnar Nyquist, Eivind Lilleskjæret
Utgivelsesår: 2020

«Velskrevet, medrivende, informativ»
Se alle anmeldelser

BOK: «Geronimo identifisert … Geronimo EKIA.» Forkortelsen er militær og betyr Enemy Killed In Action. Fiende drept i kamp. Beskjeden om Osama bin Ladens død kom mens president Barack Obama satt bøyd foran en skjerm i Det hvite hus 1. mai 2011. To Black Hawk-helikoptre med 23 SEAL-soldater hadde akkurat gjennomført operasjon Neptune Speare, fløyet fra Jalalabad i Afghanistan til Abbottabad i Pakistan, der al-Qaida-lederen levde i skjul i en bolig bak høye murer. Obama visste at hans første periode som president ville bli den eneste hvis operasjonen mislyktes.

«Dette var den første og eneste gangen jeg som president så en militær operasjon utspille seg i sanntid, med spøkelsesaktige bilder som beveget seg over skjermen», skriver han i selvbiografien «Et lovet land». Den dramatiske historien om operasjonen, de lange forberedelsene, tvilen, risikovurderingen og den halsbrekkende gjennomføringen avslutter første bind i biografien. Boka er på 800 sider, Barack Obama har mye på hjertet.

Forventninger

Her begynner han fra begynnelsen, oppveksten med mor og besteforeldre på Hawaii, og avslutter i 2011, altså før hans andre presidentperiode. Donald Trump, daværende TV-kjendis og eiendomsmagnat, var allerede begynt å fortone seg som en truende, mørk sky over Obamas liv og virke. Mer om dette i neste bind, sannsynligvis, men det første er heller ikke fritt for nedturer og den særskilte dosen mistenksomhet som skal ramme USAs første svarte president.

Forventningene er formidable til biografien. Michelle og Barack Obama skrev kontrakt på 65 millioner dollar for begges biografier. Michelles «Min historie» kom i 2018 og skal ha solgt i 14 millioner eksemplarer på verdensbasis. Presidentens «Et lovet land», første bind, er foreløpig trykket i 6 millioner. Den utkommer på 24 språk. Noe tyder på at folk elsker – og hater – The Obamas.

I Barack Obamas tilfelle dreier det seg om noe mer enn en livshistorie. Selvsagt er det eventyret om gutten, med amerikansk mor og en fraværende kenyansk far, som mot alle odds vant hele supermakten, selve bekreftelsen på den amerikanske drømmen. Og det er historien om alle bragdene, slik presidentbiografier gjerne er. Men det er også historien om å heve seg over alle kjelkene i veien, alle beinkrokene, ballesparkene og konspirasjonsteoriene fra politiske motstandere som betraktet ham som «en hemmelig muslimsk sosialist, en nikkedokke for fiendtlige makter som var blitt trent siden barndommen – og plantet i USA med falske papirer – for å infiltrere landets øverste politiske ledelse».

Åpen

Og framfor alt, boka er uhyre velskrevet. Medrivende, i deler som historien om Osama bin Laden-aksjonen. Vakker, som i beskrivelsene av de to småjentene Malia og Sasha. Informativ, som i den detaljerte redegjørelsen om å manøvrere helsereformen ACA, «Obamacare», gjennom Kongressen. Her er stoff for nerder. Beskrivelsen av finanskrisen, som han arvet etter George W. Bush, og bestrebelsene på å få vedtatt en gjenreisningslov for å få landet på fote igjen, er til å rive seg i håret av.

Barack Obama er kjent for å være åpen. Her er han i tillegg åpent selvransakende. Tvilen, dilemmaene, mindreverdighetsfølelsen, ransakingen av egne motiver, har fritt spillerom. Han stiller spørsmål ved dybden og ektheten i sin egen idealisme. Da han slutter som frivillighetskoordinator blant fattige i Chicago for å begynne på prestisjetunge Harward Law School, innrømmer han at «her blir historien mer grumsete for meg og motivene mine gjenstand for fortolkning».

Nådeløse karakteristikker

Historien er ikke lineært fortalt; han hopper stadig tilbake til barndomsopplevelser og forholdet til Michelle og hennes familie. Om seg selv sier han at han har en «hawaiisk» gange, altså rolig. Karakteristikkene av politikere han møter er til dels nådeløse. Putin er «som en bydelboss, bare med atomvåpen og veto i FNs sikkerhetsråd», altså av typen mafiøs lokalpolitiker fra Chicago eller New York som «betraktet vennetjenester, bestikkelser, utpressing, svindel og sporadisk voldsbruk som legitime verktøy». Sarkozy «var bare følelsesutbrudd og svulstig retorikk», han så ut som «en skikkelse fra et Toulouse-Lautrec-maleri». Boka er full av vittige parenteser; som om Obama vil betro leseren hva han egentlig syntes om alt som skjedde.

For alle som er nerdete opptatt av amerikansk politikk er de lange passasjene om arbeidet i Kongressen interessante. Her finnes alt om hestehandelen for å reformere helsevesenet og skaffe 20 millioner amerikanere en helseforsikring de har råd til. Aktørene på begge sider er utførlig presentert, fra dyktige Nancy Pelosi til strie Mitch McConnell. Historien har et frampek om republikanernes videre holdninger til Obama. Det skjer når Obama bestemmer seg for å ta helsereformen til en samlet Kongress i beste sendetid. En relativt ukjent republikaner fra South Carolina lener seg fram, peker på Obama og skriker, rød av sinne: «Du lyver!»

Demoniseringen

Det er uhørt, det blir dørgende stille i salen, og Obama skriver at han var fristet til å gå ned fra talerstolen, ta seg fram i midtgangen og slå fyren i hodet med noe hardt. I ettertid reflekterer han over hendelsen: De «hadde oppnådd noe mer enn bare å demonisere helsereformen. De hadde demonisert meg, og derved sendt et budskap til alle republikanske folkevalgte: For motstandere av min administrasjon gjaldt ikke lenger de gamle reglene».

Siden har det, som vi alle vet, bare fortsatt. Visepresidentkandidat Sarah Palins retorikk, Tea Party-bevegelsens motstand, Donald Trumps påstander om at Obama ikke var født i USA og dermed en urettmessig president. Om denne «birther»-konspirasjonen sier Obama: «For millioner av amerikanere som ble skremt av en svart mann i Det hvite hus, tilbød han er mirakelkur».

For de 4-5 millioner nordmenn som er glødende opptatt av amerikansk politikk, er det bare å kaste seg over Obamas innføring. Her er mye bakgrunn for å forstå dagens elendighet.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer