ALLE VIL HENGE MED BARNA: Det kan bli kamp om tiden med ungene når permisjonsgodet skal deles. Illustrasjonsfoto: ERLING HÆGELAND/DAGBLADET.
ALLE VIL HENGE MED BARNA: Det kan bli kamp om tiden med ungene når permisjonsgodet skal deles. Illustrasjonsfoto: ERLING HÆGELAND/DAGBLADET.Vis mer

Kast ikke legoklosser

Lysbakken tredeler foreldrepermisjonen. Bevar husfreden.

Det er bestemt. Mor og far får tolv uker hver. Resten, enten 20 uker med 100 prosent lønn eller 30 uker med 80 prosent lønn, fordeles fritt. Far fikk egentlig sine tolv uker i fjor, så det er rett og rimelig at mor får sine. Det SV-minister Audun Lysbakken egentlig vil nå, er å signalisere at fellespotten er felles. Det går an for menn å ta mer permisjon enn de tolv ukene.

Høyresida mener tida er inne for at foreldre selv klarer å finne en skreddersydd løsning for sine liv. Det er mange som fikser likestillingen selv, særlig i familier der begge har karriere og tjener like omtrent like mye. Men det er fare for at Høyres «full frihet» og fjerning av fedrekvoten vil føre til at andelen i pappaperm går ned. I Danmark, der fedrekvoten er fjernet, tok bare sju prosent pappapermisjon i 2009.

Fedre vil ha perm og det bør de få. Det er med lovfestede rettigheter at man har oppnådd å få pappaer hjem. En undersøkelse fra NAV i 2009 viser at fedre som oftest tar den tida som er tilmålt dem. Da kvoten var på fire uker, tok de fire. Da den ble økt til seks, tok de seks. Hva som har skjedd og vil skje med ti og tolv ukers pappaperm, vet man ennå ikke. Seniorrådgiver i NAV, Anne-Cathrine Grambo, sier at hun er spent på å se om menn fortsatt følger på, eller om familiene føler de har nådd et kritisk punkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes fallgruver. Vi har verdens beste permisjonsordning. Det har ikke vært noe folkeopprør. Om foreldre ikke lenger synes det går greit å kombinere jobb og familieliv, kan det hende at de høye fødselstallene og den høye kvinnelige yrkesdeltakelsen synker. En annen bivirkning kan bli at de som har råd, tar ulønnet permisjon eller jobber deltid for å kompensere. De med dårlig råd, vil ikke ha samme mulighet. Det kan skape et klasseskille.

Barneministeren har hisset på seg mange, også Ap-kvinner, med sine antydninger om at jobb er viktigere enn amming, les; viktigere enn tid med barna. Som om vi lever for systemet, og ikke omvendt. At det er blitt mindre viktig for folk å ta vare på de små er det lite som tyder på. Ingenting settes høyere enn barna i vårt samfunn. Fritid med familien er luksus og lykke for både mor og far, særlig når begge vanligvis jobber.

Derfor er det
fare for krig på hjemmefronten. Krig om babyer, melk og legeklosser. Mer krangling er det siste vi trenger, men der kan ikke politikerne hjelpe oss. Det må vi rydde opp i selv. Det blir en øvelse i å dele godene, på fredelig vis. Det gjenstår å se om den nye ordningen funker for folk flest. Det er tusen måter å ordne seg på. NAV kan plages for hjelp til fleksible løsninger. Til de mest bekymrede mødrene: Det blir fortsatt mulig å ta åtte måneder permisjon. Legg til ferien, og du har ni. Det er ingen krise. På ni måneder rekker de aller fleste å komme seg godt inn i babybobla og helskinnet ut igjen.