Kast penger etter barna

Gratis barnehage, gratis SFO, barnetrygd og kontantstøtte. Vi følger den kjente regelen: én skal ut.

Kommentar

«Tiden for de store, kostbare reformene er over. Men kanskje ikke alle reformer». Lederen for høyresidens tenketank Civita, Kristin Clemet, er sjelden på tilbudssida når det gjelder offentlig pengebruk.

Så når hun åpner for billigere eller gratis barnehage og SFO, er det grunn til å spisse ørene. Under regjeringens perspektivkonferanse for noen uker siden, pekte hun først og fremst på pengemangelen i framtida: staten får mindre å rutte med, og vi får flere eldre å ta vare på.

Men hun var bekymret for en ting til: faren for økende ulikhet, at deler av det norske samfunnet hektes av.

Det er en reell bekymring. Et Norge med ghetto-områder og fattigdom som går i arv kan bli virkelighet, dersom vi ikke utvikler politikk som motvirker det. Et av de mest åpenbare tiltakene er å gjøre barnehage og og SFO gratis for alle. Det begynner nå å demre helt inn i programkomiteene til flere politiske partier. Det er antakelig bare et spørsmål om tid før det blir realisert.

Godt er det.

Å sette skolestart ved seksårsalder som begynnelsen på det offentlig fullfinansierte utdanningsløpet i Norge, er et gammeldags og avlegs prinsipp. De første årende på skolen er dessuten store deler av tida avhengig av foreldrebetaling gjennom SFO.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I praksis må foreldre betale for barnas «utdanning» fram til de er 9 - 10 år. Fullpris for et barn som begynner i barnehage som toåring og går på SFO til de går i 4.klasse, vil totalt kunne bli på cirka 270 000 kroner minus skattefradag og eventuell søskenmoderasjon.

Problemet med det er ikke de mange som har råd til det, men de som velger det bort fordi det blir for dyrt.

Barnehagereformen har endret det norske samfunnet mer enn vi kanskje tenker over. Fra år 2000 og fram til i dag har andelen av barn mellom 1- 5 år som går i barnehage økt fra 62 til 90 prosent. Økningen blant minoritetsspråklige barn har også vært formidabel, men den er likevel per i dag betydelig mindre: 77 prosent.

Når 90 prosent av alle barn går i barnehage, er det i praksis blitt en institusjonalisert del av oppveksten i Norge. Hvis det er mulig å finansiere, er det åpenbart at det bør gjøres gratis slik at det faktisk blir tilgjengelig for alle.

Å gå i barnehage er det beste som kan skje deg, familien din og samfunnet. Det øker sjansene for at du fullfører utdanningen din, og påvirker dermed din framtidige inntekt. Det gjør også at foreldrene dine enklere kan delta i arbeidslivet.

For barn med innvandrerbakgrunn er det ekstra gunstig. Det har langvarig effekt for språkutviklingen. Kartleggingsprøver i lesing og regning viser at barn med innvandrerbakgrunn scorer høyere i bydeler som tilbyr gratis kjernetid, enn i bydeler som ikke gjør det.

10 milliader koster det å gjøre barnehage og SFO gratis i Norge. Programkomiteene i Venstre og Høyre, som meisler ut den framtidige politikken, vil finansiere dette ved å kutte barnetrygden. Den har de vært på jakt etter flere ganger, og jeg selv har også argumentert for å veksle den inn. Spørmålet er om det er to skritt fram og ett og et halvt tilbake.

92 000 barn i dag lever i familier med vedvarende lav inntekt, mange av disse har allerede mulighet til subsidiert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Å frata disse barnetrygd vil være totalt selvmotsigende i forhold til målet om gi likere muligheter i samfunnet. Det er jo heller ikke gratis å ha barn etter at de slutter i SFO som 10-åringer.

En behovsprøving av barnetrygd kan være en fattigdomsfelle, på samme måte som kontantstøtten er det. Det gir incentiver for ikke å ta arbeid. Kontantstøtten er det nå bare Senterpartiet og KrF som holder fast ved. Selv KrF ser svakhetene. De har til og med åpnet for å kna på ordningen, gjøre den mer attraktiv for fedre, så den skal bli mer spiselig for potensielle samarbeidspartnere.

Kontantstøtten er på vei ut av tiden, rett og slett fordi den ikke svarer på framtidas utfordringer - samme grunn til at gratis barnehage og SFO er på vei inn. Kranglen om inndekning i statsbudsjettet, som foreløpig tar form av et angrep på barnetrygden, skyldes kanskje forestillingen om at «vi ikke kan kaste mer penger etter barnefamiliene». Det blir merkelig.

Pengene skal gå til å gi flere barn mulighet til å delta på like fot i framtida. Til å bli gode, norske skattebetalere. Regnestykket går høyst sannsynlig opp. Det bør det ikke være alt for vanskelig for en smart og visjonær politiker å vise.