Foto: Jeton Kacaniku
Foto: Jeton KacanikuVis mer

Anmeldelse: Honningbarna - «Goldenboy»

Kaster deg verbalt til veggs

Honningbarna med ny nesestyver.

ALBUM: Man kan ikke si noe annet enn at Honningbarna går meget effektivt til verks på sine nye plate, «Goldenboy». Syv låter på et lite kvarter er det som står på agendaen.

Denne gangen handler det om hvite gutter, født med gullskje i rompa. Det hamres løs etter alle kunstens regler og man kastes verbalt til veggs i god Honningbarna-stil – kokforbannet, men også med plass til litt svart humor i den politiske molotow-cocktailen.

Bandet har funnet den relativt håpløse balansen mellom kompromissløs og kommersiell. «Drep meg» er hysterisk fengende med sitt The Hives-aktige riff som tonesetter og det like skamløse refrenget som vedheng. «Lillesøster» er fandeninvolsk punk, mens «Livet og døden» nesten er stoner-aktig med sitt primitive, gyngende bassriff.

Det er dog noe som sier meg at man må ha gjengen foran seg på en scene for at potensialet i det rabiate låtmaterialet virkelig skal slå ut i full blomst. I stua går øset litt over hodet på en.