Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kaster vrak på Snorre

Forfatteren og historikeren Øystein Morten er på sporet av Olav Tryggvason i ny bok.

SAGNOMSUST: Olav Tryggvason. Maleri av Peter Nicolai Arbo. Foto: WIKIPEDIA
SAGNOMSUST: Olav Tryggvason. Maleri av Peter Nicolai Arbo. Foto: WIKIPEDIA Vis mer

På skolen lærte vi at Olav Tryggvason var oldebarn av Harald Hårfagre, at han vokste opp øst i Gardarike, at han grunnla Trondheim, og at han døde i slaget ved Svolder år 1000.

Dette kan du bare glemme, hevder forfatteren og religionshistorikeren Øystein Morten i sin nye bok; den er en slags historisk detektivfortelling som søker å avdekke sannheten om mannen og myten.

Mye om meg

Dessverre handler «Jakten på Olav Tryggvason» etter hvert altfor mye om forfatterens egne opplevelser og altfor lite om heltekongens.

Jeg har lest Øysteins Mortens forrige bok, den om Sigurd Jorsalfare, og kan bare konstatere at spenningen og drivet (med den falske hodeskallen på Akershus slott som desidert høydepunkt) fortaper seg i et virvar av spekulasjoner som synes å ende med at Olav Tryggvason vasser i land fra Ormen Lange og drar i viking til Vinland.

Vikinger og middelalder er i skuddet, både Netflix og norske forlag satser på historiefortellingen som sjanger. Morten må tåle å bli målt mot mange konkurrenter i faget, ikke minst Tore Skeie og «Hvitekrist», som står i en særstilling, språklig og fortellerteknisk.

I vesterled

Øystein Morten drar ut på tur, og vi blir med i hans velbrukte Subaru «Forrester» (Forester skrives med én r, kjære korrekturleser) på vei fra Numedal til Jylling, der forfatteren spretter en boks Brutalis (alkoholinnhold 7,7 prosent) i det sterke møtet med Danmarks største gravplass.

De gamle vikingene i hedensk tid bedrev ikke bare rituelle serievoldtekter av unge slavejenter når stormen skulle gravlegges, men også menneskeofringer og lemlesting av hester og hunder, i orgier av fyll og cannabisrus; ikke akkurat historier som du hører guiden på Vikingskipmuseet berette for turistene, nei.

Videre går ferden i Olav Tryggvasons fotefar til England. Og der Snorre er blank, har Morten mye nytt å fare med her.

Han forteller at unge Olav, etter å ha plyndret og drept småfolk langs kysten av Kent og Essex, i allianse med danene slår kong Ethelred i det berømte slaget ved Maldon, for så å bli tatt opp i kretsen rundt den engelske kongen, nærmest som kristen bror å regne.

Vinland neste

I Snorres Heimskringla er Olav Tryggvasons saga blant de beste og mest leste. Det er her vi finner den berømte beretningen om kongen som kunne gå utenbords på åra mens mennene rodde.

Uforglemmelig er Erik Werenskiolds tegning av «Seierherrene vender hjem fra slaget ved Svolder», der skipene, anført av Ormen, stevner over stille vann.

Alt dette kaster Øystein Morten vrak på i sin nye bok, med ord som at historikerne knapt risser i overflaten.

Og hva står vi igjen med? Ikke mye.

Nå skal det rettferdighetens navn sies at forfatteren har hatt lite håndfast materiale å holde seg til: Noen dikt, noen avsnitt fra utenlandske krøniker, tre mynter og en soldatkontrakt. Men Olav Tryggvason i Vinland? Vi får vente og se.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media