Kåt kvinnekamp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ROSA PROSA: «Jeg jobber i media sjæl, så jeg veit hvordan det funker» - Fett-redaktør Martine Aurdal snakket tron-øgrimsk da hun i en TV2-debatt slo fast at forfatterne bak boka Rosa Prosa helt bevisst hadde lagt opp til at kvinners kåtskap skulle stå i fokus for Kvinnedagen 8. mars. Mediastrategiens velsmurte suksess er åpenbar. Flere medforfattere har ledende stillinger i ulike media, og deres gode nettverk må ha bidratt til å plassere fire glade, badedraktkledde og angivelig kåte forfattere i Dagbladets Magasinet på lørdag.

BUDSKAPET SOM har blitt formidlet i denne media-hypen er todelt. For det første skal forfatternes fortellinger om egen kåtskap vise at alle kvinner kan være stolte over sin seksualitet. I den grad kvinner i dag trenger å høre dette en gang til, er et dette et bra og legitimt prosjekt. Dessverre mente forfatterne tydeligvis at dette ikke var god nok moralsk begrunnelse for å kuppe kvinnedagen. Rettferdiggjøringen ble hentet med et annet, og langt mer tvilsomt budskap. Kort fortalt er argumentet at de kulturelle strukturene som gir menn definisjonsrett over seksualiteten er de samme strukturene som gir menn makt på andre samfunnsområder. Videre er det de samme mekanismene som skaper mannsdominans i Norge, som også sikrer menns makt i andre samfunn. Den logiske følgen av dette er at kamp mot menns definisjonsmakt over kvinners seksualitet i Norge er en kamp for å bryte ned de strukturene som skaper mannsdominans i verden. En ung norsk kvinnes glinsende, steinharde, dryppende, svulmende tekst blir dermed en solidaritetshandling med den kjønnslemlestede, den tvangsprostituerte, den tvangsgiftede, den voldtatte. Du skal være bra forlest på litteraturteori hvis du kjøper dette verdensbildet. Her konstrueres et interessefellesskap mellom de mest underpriviligerte mennesker på kloden og unge kvinner som etter alle kriterier må plasseres på toppen av den sosiale orden i verdens mest privilegerte land.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer