Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Katastrofal presseetikk

«MEDIENES ANSVAR er stort under katastrofer» og «vi skal redigere kaos etter etiske retningslinjer», skriver Sissel Benneche Osvold den 7.1. Etikk er læren om moralske verdier og riktig handlemåte. I filosofien, fra Spinoza til Skjervheim, er det et absolutt krav - et imperativ - at etikken er veileder til moralsk handling. Det kreves kritiske overprøvinger av holdninger og handlinger som skal munne ut i forbedringer hvis etikken skal ha relevans til godhet. Det må vises empati og respekt for individets integritet. Pressens etiske imperativ er i lys av dette lurvete. Det vises gang på gang liten sans for etikkens grunnprinsipper. Er «presseetikk» en ny type etikk? Presseetikk benyttes som måleband for om pressen handler «galt» eller «riktig» i forhold til publikums smak. Et måleband for hvor langt den kan intervenere og henge ut den private sorg og sfære før det sies «fy». Pressens faglige utvalg (PFU) har satt en grense mellom «privat» og «offentlig» sorg.

Flere mediefolk er sikre på, før evalueringer, at grensen ikke ble brutt da monsterbølgen rullet inn over ferieparadisene. Et medlem av PFU mener dessuten i Adresseavisen at det å få snakke ut om sin panikk, til en mikrofon under nesen, er «terapi»! De flyter fritt i emosjonelt og tankemessig kaos. De er fylt av skrekk og fortvilelse. Men media intruderer lamslåtte mennesker, med krav i «offentlighetens interesse», at de skal dele sin sønderrevne psyke med millioner av mennesker. Terapibehovet på direkten i media skal dessuten være drevet fram av «ønske om å bli forstått», uttaler PUF\'eren videre. Du verden! Det eksponeres den ultimative mangel på sensitivitet når han ikke vet om at noen er blitt intervjuet «mot sin vilje». Hvor mye overskudd og vilje har de i kaoset til å beskytte seg mot katastrofe-euforiske pressefolks dilettantiske dybdepsykolgiske intervjuer? Ofrene har ikke, som postmoderne toppledere, informasjonsdirektører som beskytter dem. I katastrofeøyeblikket, sier og gjør man ting som er preget av følelsenes intensitet og lite styrt av tankens rasjonalitet. Noen må også beskyttes mot seg selv i media selv om de skal i «terapi». Når private tragedier rammer mennesker har media alltid overtramp. De samles straks til esoteriske, presseetiske seminarer for selvransakelse og selvrefleksjon. Forgjeves.

BENNECHE OSVOLD mener at «redaksjonene har lite å beklage faglig etter denne katastrofedekningen». Men etisk? Hun fritar media kollektivt. Hun inviterer til etisk selvmord. Media gir oss nå overdoser med preventiv medisin mot forventet kritikk av sine etiske katastrofer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media