Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Katastrofe hvis viruset vinner

Verden står på kanten av stupet. Kanskje. Hvis viruset Covid-19 utvikler seg til en global trussel, vil det drepe i stor skala, skade verdensøkonomien og føre til politisk uro, skriver John O. Egeland.

MAKTBRUK: Italienske soldater med ansiktsmasker vokter Duomo-katedralen i Milano. Kirken er stengt av myndighetene på grunn av coronaviruset. FOTO: REUTERS/Flavio Lo Scalzo
MAKTBRUK: Italienske soldater med ansiktsmasker vokter Duomo-katedralen i Milano. Kirken er stengt av myndighetene på grunn av coronaviruset. FOTO: REUTERS/Flavio Lo Scalzo Vis mer
Kommentar

Det pågår en krig for å stanse og rulle tilbake coronaviruset som Verdens Helseorganisasjon (WHO) har døpt Covid-19. De siste tallene fra WHO (25. februar) viser at 77 780 personer i Kina er smittet, og at 2666 er døde som følge av sykdommen. Utenfor Kina er 2459 smittet og 34 døde. Hvor dødelig sykdommen er, finnes det ikke sikre tall for. Mange kan være smittet uten at det er registrert, og sykdommen kan smitte fra personer uten tydelige symptomer. De fleste anslag opererer med en dødelighet på rundt 2 prosent eller noe over. En vanlig influensa har i Norge en dødelighet på 0,1 prosent, ifølge helsedirektoratet.

ISOLAT: Dersom en corona-smittet pasient kommer til Norge, vil vedkommente høyst sannsynlig havne her - på isolatavdelinga på Ullevål sykehus. Reporter: Trym Mogen. Video: Per Ervland / Dagbladet TV Vis mer

Det store og avgjørende spørsmålet er om Covid-19 utvikler seg fra en epidemi til en pandemi, altså en smittsom sykdom med global utbredelse. Skal vi tro WHO synker tallet på smittede i Kina. De fleste tilfellene, og dødsfallene, er dessuten konsentrert til området der sykdommen først brøt ut (Wuhan-området). Det skjer etter at den kinesiske ledelsen har benyttet sitt autoritære maktapparat og satt i verk strenge restriksjoner. Kontrollen helt ned på individnivå har ikke vært sterkere siden Maos dager. Tildekkingen da sykdommen brøt ut, fulgte et liknende historisk mønster.

Virkningen utenfor Kina er allerede følbar. Sykdommen har spredd seg til det meste av verden, og norske helsemyndigheter mener det er et tidsspørsmål før den også rammer her. Ennå er smittetallene utenfor Kina relativt små, men de kan ikke sies å være under kontroll. Det er uenighet mellom statene om hvor inngripende smittekontrollen skal være, og de færreste stater kan eller vil bruke like sterke virkemidler som i Kina. I USA vifter president Donald Trump det hele til side, sier sykdommen går over til våren og oppfordrer folk til å kjøpe aksjer. Hans egne, uavhengige helsemyndigheter er langt mer bekymret.

Ingenting skaper mer usikkerhet enn når samfunnets rammeverk synes å være ute av kontroll. Det gjelder politiske og sosiale forhold, men i enda sterkere grad økonomiske. Verdens børser – disse seismografene for egeninteressens nervøse følelsesliv – skjelver og indeksene faller kraftig. Det skyldes ikke bare at en pandemi vil være knusende for nesten all økonomi og for de internasjonale handelssystemene. Nervøsiteten har også sammenheng med at effekten av Covid-19 allerede er høyst merkbar og stigende.

Helseminister Bent Høie er ikke overrasket over at det er blitt påvist et tilfelle av coronasmitte i Norge. Reporter: Frode Andresen. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Dagbladet TV Vis mer

Da SARS-epidemien brøt ut i 2003 hadde Kina 4 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt, nå er det firedoblet til ca. 16 prosent. Kina er ikke bare verdens nest største økonomi, landet har også en særstilling når det gjelder å være hele verdens senter for industri- og vareproduksjon. Landet er dessuten verdens største importør av råvarer. Et enormt og finmasket transportsystem knytter landet sammen med resten av verden. Ifølge New York Times er rundt 700 millioner kinesere rammet av ulike restriksjoner som påvirker alt fra undervisning til industriproduksjon. Verdens handel og produksjon bygger på et finmasket nett av abeidsdeling i flere land og kontinenter. Kina er navet i dette systemet.

En pandemi vil enormt forsterke de tendensene til svikt som allerede er synlige. Ifølge enkelte beregninger vil det føre til en nedgang på opp mot 4,5 prosent i verdensøkonomien. Langt flere vil dø enn i Spanskesyken (1918 – 1921) som krevde 50 millioner menneskeliv. De politiske virkningene kan bli store. Den internasjonale arbeidsdelingen vil naturlig nok komme under kritikk. Det vil oppleves som tryggere å produsere viktige varer (f.eks. medisiner) nasjonalt enn å være avhengig av import som kan stanses av virus, politiske uroligheter, naturkatastrofer, krig osv. Det er sannsynlig at Covid-19 straks vil inngå i striden mellom nasjonalister og de såkalte globalister.

I en tale for et par uker siden påpekte generalsekretæren i WHO et farlig paradoks. Verdens stater har lenge operert i en syklus av panikk og forsømmelse. Det kastes penger etter sykdomsutbruddene, men brukes lite på å forebygge det neste. Verden bruker milliarder av dollar på å forberede seg på terrorangrep, men lite på å forberede seg på virusangrep som dreper flere og er mer ødeleggende politisk, økonomisk og sosialt. Kan vi lære nå?

Hele Norges coronakart