Katastrofene skyller over oss

Få sjangere har vist seg mer slitesterke enn katastrofefilmen. Nå braker det løs igjen.

Dagens varsel: Se opp for tornadoer og kraftige haglebyger i tropiske strøk. Fare for flodbølger, så kom deg opp i høyden. Men når vinden løyer, vil det bli gode muligheter for både ski- og skøytegåing på den mange kilometer tjukke isen som vil danne seg over store deler av den nordlige halvkule. Filmen heter «The Day After Tomorrow» og handler om følgene av drivhuseffekten. Du har kanskje sett reklametrailerne, der en gigantbølge skyller over Manhattan? Filmen, fra laget bak «Independence Day», er det nyeste i den endeløse rekken med filmer innen en svært slitesterk sjanger: Katastrofefilmen.

ORDET VEKKER

assosiasjoner til 70-tallet. Den gang samlet man en rekke kjente Hollywood-stjerner og -veteraner og lot dem forlise, brenne inne, styrte i fly eller bli kverket på annet spektakulært vis. Filmer som «SOS Poseidon» (1973), «Inferno i flammer» og «Jordskjelvet» (begge 1974) - samt hele serien av «Airport»-filmer (1970- 79) - var alle pene publikumssuksesser. Men hollywoodstjerner eller ei, hovedrollen og hovedfokus var alltid selve katastrofen. Da «Jordskjelvet», den klart dårligste av det tre, ble satt opp på norske kinoer, ble det også investert i gigantiske høyttalere for den såkalte «Sensurround»-effekten. Den besto av lite annet enn buldrende bass, lyder så lavfrekvente at de fikk benkeradene til å riste. Imponerende saker, som nesten klarte å dekke over at alt annet enn at selve effektene i beste fall var middelmådige rent kunstnerisk.

- Felles for alle disse filmene er at de er sjangerblandinger, de er en slags hybrider. De henter elementer fra både skrekkfilmen, dramaet og thrilleren - og iblant også science fiction, sier Kalle Løchen, redaktør i tidsskriftet Film og Kino.

Det dreide seg som regel om mikrouniverser, en båt, et fly, en bygning eller liknende, der et bredt galleri av mennesketyper var representert. Barn, voksne og gamle, kvinner og menn - og så videre. Her skulle gjenkjennelsen være øyeblikkelig.

- Hvorfor slo de så bra an?

- Den viktigste grunnen er nok at alle handler om trusselen mot det bestående. Idyllen som blir truet av noe stort og farlig man ikke kan kontrollere. Det er en grunnleggende frykt hos alle mennesker, at orden opphører og kaos oppstår, sier Løchen.

SELV OM MAN IKKE

snakker om en bølge av katastrofefilmer, har vi de siste åra sett en rekke filmer om naturkatastrofer, som vulkanutbrudd, tornadoer, meteorkollisjoner, ukontrollerte virusutbrudd og nå: en hel serie katastrofer forårsaket av drivhuseffekten. Den største forskjellen fra den mer rendyrkete 70-talls katastrofefilmen er at disse er teknisk mer imponerende. Uten dagens digitalteknologi ville det vært vanskelig å lage mange av disse - en film som «The Day After Tomorrow» antakelig helt umulig.

Regissøren Roland Emmerich sto bak «Independence Day» - en film som beveger seg litt i utkanten av katastrofesjangeren, siden den handler om invasjon fra det ytre rom og derfor ikke regnes som like «realistisk». Nå har han lagd en film som det knytter seg enorme forventninger til. En historie om hva som skjer i kjølvannet av global oppvarming.

JOURNALISTER VERDEN OVER

ringer til vitenskapsfolk for å sjekke sannsynligheten i historien. Noen av dem, som alle som jobber for NASA, påla seg sjøl munnkurv. Grunnen skal ha vært at filmen kan føre til kritikk av president Bushs miljøpolitikk.

Vi spør Knut Jørgen Røed Ødegård fra Astrofysisk institutt i Oslo: Står vi overfor en ny istid?

- Det som kan skje i virkeligheten, er en overgang til et kaldere klima. Det har som kjent også skjedd før. Etter slutten av forrige istid for 9500 år siden, smeltet iskappen som lå over Nord-Amerika og smeltevannet presset Golfstrømmen sørover. Det fikk dramatiske konsekvenser. På 2000- 3000 meters høyde i Alpene gikk det fra eikeskog til isbre på under 50 år. Og det er veldig fort.

- Men kan virkelig global oppvarming føre til at Golfstrømmen stopper helt opp?

- Disse spørsmålene diskuteres heftig. Noen mener at hvis for mye kaldt vann synker til bunns ved Grønland, stopper selve motoren til hele strømsystemet opp. Dette er interessante, men veldig omstridte teorier. Men sikkert er det at ekstreme værfenomener, som oversvømmelser, tropiske orkaner og tornadoer er en følge av at temperaturen stiger. Jeg må legge til at filmen tar veldig godt i, da. Virkningene ville verken bli så ekstreme, eller komme så raskt.

DEN VOLDSOMME INTERESSEN

for 70-tallets katastrofefilmer er blitt forklart med at de symboliserte de virkelige katastrofene - Vietnamkrigen, Watergate-skandalen og så videre - som preget nasjonen. Uansett hvor uoverkommelige problemene ser ut, så er en happy ending uunngåelig.

- Jeg synes forbindelsen er mye tydeligere på 50-tallet, sier Løchen.

For amerikansk film på 50-tallet var i høy grad gjennomsyret av frykt. Kommunistfrykt, atombombefrykt og frykt for hva romkappløpet ville føre til. Mye av denne frykten blir gjenspeilet i skrekk/science fiction-sjangeren, hvor muterte vesener - gjerne insekter som er blitt kjempestore etter radioaktiv stråling - truer menneskeheten. Tukling med naturen straffer seg alltid.

En parallell til «The Day After Tomorrow» og mange år med kollektive forbrytelser mot miljøet?

- DET ER LITT VANSKELIG Å SE

slikt så lenge man er midt inne i den tida man forsøker å beskrive. Det er vanskelig å skrive historie om sin samtid, sier Løchen.

- Men moralen er tydelig?

- Tja. Kanskje noe om at man ikke tukler ustraffet med skaperverket? At noen har gjort noe feil er ofte grunnen til at katastrofer inntreffer på film. Å overse advarsler er en annen viktig bestanddel. At noen sitter inne med kunnskap som kunne forhindret at katastrofen fikk så stort omfang, sier Løchen.

- Klassikeren der myndighetene vet, men ikke vil gjøre noe fordi konsekvensen vil kollidere med deres interesser?

- Noe sånt, ja. Et eksempel er «Outbreak» som handler om hvordan ebolaviruset truer en amerikansk småby. På samme måte som «The Day After Tomorrow» plukker denne opp en aktuell frykt hos mennesker i dag.

- Ligger det noen kritikk i det?

- I tilfellet med «The Day After Tomorrow» tror jeg ikke det. Like lite som at den er laget for å gjøre folk mer miljøbevisste. Katastrofer er spektakulære å gjenskape på film, og når man har muligheten til å lage en oppvisning av imponerende effekter, gjør man det. Dette er et hundre prosent kommersielt produkt, utelukkende laget for å tjene penger, sier Løchen.

«The Day After Tomorrow» har premiere 28. mai.

OSLO DAGEN ETTER? Rådhusplassen i markedsføring