FINANSKRISEN: Den sentrale tesen i Naomi Kleins kontroversielle bok «Sjokkdoktrinen», er at markedsliberalistiske krefter bruker kriser og kriger for å presse gjennom ekstreme kapitalistiske systemer; en slags katastrofekapitalisme. Men de siste dagene er det finansminister Kristin Halvorsen som har prøvd å bruke finanskrisen i USA for å trumfe gjennom flere reguleringer.
Personer på den politiske venstresiden har utviklet en forutsigbar automatikk når det gjelder kriseanalyser: Blame it on the market! Nedgangen i USA skyldes imidlertid ikke spekulasjoner eller grådige kapitaleiere. Ansvaret kan plasseres på reguleringsivrige og kortsiktige politikere. Siden 1930-tallet har amerikanske politikere innført stadig strengere regelverk for å begrense utlånernes handlingsrom. Begrensninger på investeringsbankers mulighet til å drive kommersielt har medført at disse bankene har fått få bein å stå på for å utjevne risikoer. I 1995 endret Bill Clinton den såkalte Community reinvestment act, slik at bankene ble pålagt å låne ut mer penger til mellom- og lavinntektsgrupper, med den konsekvens at folk som ikke hadde betalingsevne kunne få lån. Man trenger ikke være økonom for å skjønne at tilbakebetalingene på lånene blir mildt sagt ustabile.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger