Opiatkrise i USA

Katastrofetilstander i USA med 60.000 overdosedødsfall på ett år

Flere dør av dop nå enn på slagmarken under hele Vietnamkrigen.

Kommentar

Det hjelper ikke lenger å bare si nei. For to uker siden erklærte president Donald Trump at den dramatiske økningen av overdosedødsfall i USA må karakteriseres som en nasjonal krise. Den slags er ikke tomme ord. Nasjonale kriser utløser en rekke økonomiske tiltak som er regulert i en lov kalt The National Emergencies Act of 1974. Men slikt må formaliseres. Ettersom Trump ikke har gjort det, er kriseerklæringen – tomme ord.

Men det er all grunn til å snakke om en opiatkrise av hittil uhørte dimensjoner i USA. I fjor døde flere amerikanere av overdoser enn på slagmarken under hele Vietnamkrigen (1955-75). Beregninger gjort av The New York Times anslår dødstallene i 2016 til drøye 59.000 personer. Overdoser er hyppigste dødsårsak blant amerikanere under 50 år, større enn trafikkulykker og skytevåpen til sammen. Myndighetene anslår forsiktig 142 overdosedødsfall om dagen.

Så hva gjør landets president stilt overfor denne epidemien? I utgangspunktet tar han en moralistisk Nancy Reagan-tilnærming. Førstedama fra 1980-tallet hadde en enkel løsning på sin antidop-kampanje: «Just Say No». Men det hjalp lite å oppfordre folk til bare å si nei når doptilbudet økte i de amerikanske storbyene. Den voldelige crack- og gjengkulturen krevde mer enn idealistiske holdningskampanjer. Fengslene flommet over av narkoforbrytere av alle alvorlighetsgrader; det ble til onde sirkler folk ikke klarte å komme seg ut av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under Obama-administrasjonen sendte Justisdepartementet ut instrukser til domstolene om å nyansere straffene for narkokriminalitet. Daværende justisminister Eric Holder Jr. ga påtalemyndigheten råd om å ta individuelle hensyn i straffespørsmål. I saker der det ikke var vold involvert, der lovbryteren ikke hadde et langt rulleblad og ingen tilknytning til kriminelle organisasjoner, skulle det vises mildhet. Denne praksisen fra 2013 har resultert i færre innsatte som soner narkodommer og kortere straffer.

Donald Trump gikk til valg på en tøffere linje mot kriminalitet. Hans justisminister, Jeff Sessions, har allerede gått til drastiske skritt mot Obama-administrasjonens liberalisering. I mai sendte Sessions ut nye direktiver om straffenivået for narkotikaforbrytelser der han gjeninnførte obligatoriske minimumsstraffer og dessuten instruerte påtalemyndigheten til å søke høyest mulig straff i hver enkelt sak. Sessions uttalte ideologi handler om at narkotikakriminalitet er roten til all annen kriminalitet.

Helsemyndighetene har nedsatt en spesialkommisjon for å komme med forslag til løsninger på opiatkrisen. Den ledes av New Jerseys guvernør Chris Christie. I et foreløpig utkast til en tiltaksrapport foreslår kommisjonen blant annet at preparater som gis som øyeblikkelig hjelp ved overdoser, skal distribueres til hjelpeapparatets førstelinje til lave kostnader. Et viktigere tiltak på sikt er forslaget om utvidet mulighet til å få refundert utgifter til behandling gjennom Medicaid. Slik gratisbehandling i det amerikanske helsesystemet er svært begrenset. Og med Trump-administrasjonen og det konservative kongressflertallets motvilje mot Obama-care er det lite sannsynlig at hjelp til narkomane prioriteres.

ROP OM HJELP: Demonstranter kritiserer politiet. De forlanger behandling framfor fengsling. Foto: NTB Scanpix
ROP OM HJELP: Demonstranter kritiserer politiet. De forlanger behandling framfor fengsling. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men det er Trumps kjernevelgere som i stor grad er ofre i overdoseepidemien. Delstatene i rustbeltet ligger høyt på statistikken. Kommisjonen påpeker at problemet ofte ikke begynner på gatehjørnet; det begynner på legekontorene og i sykehusene. Flere legemiddelprodusenter er nå under etterforskning for feilinformasjon og aggressiv markedsføring av smertestillende medikamenter som lett fører til avhengighet og misbruk.

En viktig dødsårsak er flommen av syntetiske opiater på markedet. Syntetisk heroin, eller fentanyl, er 100 ganger sterkere enn morfin og 50 ganger sterkere enn heroin. Dette var dopet som ble funnet i kroppen til avdøde Prince. Fentanyl er opprinnelig et godkjent bedøvelsesmiddel. Det finnes også i en sterkere variant, carfentanil, som sies å være 10.000 ganger sterkere enn morfin og har fått tilnavnet «elefantdop».

Slike stoffer omsettes nå på gata i USA. I kombinasjon med smertestillende legemidler og tradisjonell heroin er fentanyl ekstremt dødelig. Når overdosehyppigheten ifølge anslag har økt med nesten 20 prosent fra 2015 til 2016, henger det sammen med styrken i de syntetiske stoffene. Brukerne risikerer å dø i løpet av sekunder. De spiller russisk rulett fordi de ikke har kontroll på innholdet og blandingen i dopet de inntar. Men det holder ikke å bare si nei når man slåss mot elefanter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook