Katja Kettu (35) ville skrive en roman om kjærlighet som sprenger alle grenser.

«Jordmora» handler om en finsk kvinne og en tysk soldat.

VITAL DIKTER: Katja Kettu tilhører en ny, sterk generasjon i fins litteratur, som inkluderer Sofi Oksanen, Monica Fagerholm, Kjell Westö og flere andre. Romanen «Jordmora» er ført i et språk som henter opp vitaliteten i glemte ord og uttrykk og som samtidig har en moderne, rock'n roll-influert rytmikk.  Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VITAL DIKTER: Katja Kettu tilhører en ny, sterk generasjon i fins litteratur, som inkluderer Sofi Oksanen, Monica Fagerholm, Kjell Westö og flere andre. Romanen «Jordmora» er ført i et språk som henter opp vitaliteten i glemte ord og uttrykk og som samtidig har en moderne, rock'n roll-influert rytmikk. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

• Les anmeldelsen av Jordmora her: Hun har en nesten uvirkelig kraft i språket

Finland har mange arr etter andre verdenskrig. Situasjonen var svært komplisert. Finnene sloss mot russerne i flere omganger. Når tyskerne okkuperte landet, var det mange som oppfattet dem som redningsmenn.
Finland samarbeidet blant annet med tyskerne mot russerne. Men russerne ble for sterke og Finland sluttet fred med dem i det siste krigsåret. I den såkalte Lapplandskrigen sloss finnene mot tyskerne. For en vanlig finne var det ikke lett å finne ut hvem det lønte seg å støtte til enhver tid.

Lik i skapene
- Lapplandskrigen er fortsatt et tabuområde i Finland, sier Katja Kettu. Hun besøker Norge i forbindelse med utgivelsen av den eksplosive og fascinerende romanen «Jordmora», anmeldt med stor begeistring av Cathrine Krøger på Dagbladets boksider mandag.

Hun er født i Rovaniemi, byen som ble brent til grunnen under krigen, og hun har samisk blod i årene. Mens hun har utviklet seg til forfatter, har hun også utdannet seg til animasjonsfilm-regissør og vært vokalist i det pønkinspirerte rockbandet Confusa.

- På skolen ble jeg fullstendig hektet på de historiske begivenhetene, forteller hun. —Læreren min fortalte at det fantes tysk/finske fangeleire, der russiske kvinnelige og mannelige soldater ble tatt til fange. Grusomme ting skjedde med dem, særlig kvinnene. I dag er bevisene slettet. 6000 mennesker ble drept i disse leirene, som ble styrt fra Norge. Men dette er ikke noe som snakkes så mye om, det er for mange lik i skapene.

Et nytt vindu
Katja Kettus kvinnelige hovedperson kalles for Villøye, datter av en kommunist. Et godt mennesker, som hele livet har levd som en outsider. Hun velger å bli jordmor. Etter å ha forelsket seg i en tysk soldat og fotograf, havner hun i fangeleiren Titovka. Hun skal redde liv i en situasjon der livet er uten verdi.

- Kjærligheten betyr alt for henne. Jeg har forsøkt å skrive en bok der følelsene både er jordnære og himmelstrebende. Jeg vil speile tilværelsens store motsetninger, det vakre og det onde. Noen sier at jeg skriver grotesk, men det er ikke meningen å skape skrekkeffekter. Jeg vil åpne et vindu for leseren som de aldri har sett ut gjennom før, der alt er annerledes enn de har tenkt seg.

- Dine hovedpersoner befinner seg i en nesten umulig situasjon?

- De tror de kan være utenforstående, uavhengige. Han er fotograf, hun er jordmor. De ønsker ikke å delta eller velge side. Men de forstår til slutt at det er umulig. Det handler om den skjøre balansen mellom våre frie valg og avhengigheten av de historiske omstendighetene.

Dødmannsfjorden
Katja Kettu har drevet intens research til boka. Siden fronten i 1944/1945 bølget fram og tilbake over grensa til Norge, har hun flere ganger vært i Finnmark. Hun og ekskjæresten havnet i en fjordarm til Ifjorden, et sted Kettu har skildret under navnet Dødmannsfjorden.

De fant ei hytte ved vannet, og i den lå det noen gamle dagboksaktige papirer. Det skulle også ha dødd noen mennesker der inne. Stedet fikk Kettus fantasi til å spinne.

- Da vi kom tilbake til bilen, tok jeg fram laptop'en og begynte. Dette var i 2008. Tre år seinere kom boka, etter at jeg hadde skrevet den om tre ganger. Jeg fant for øvrig en pipe der inne også, blant drivveden i fjæra. Den ga støtet til min nyeste bok, «Pipesamleren», som kom i vår. Flere av personene fra «Jordmora» opptrer også der. Nå skal «Jordmora» filmes. Jeg har skrevet et manusutkast selv. Det ser jeg fram til.

Finner i krig
- Bortsett fra de historiske detaljene, har du noen levende modeller?

- Først og fremst min bestemor, som leste Hamsun og Edgar Allan Poe høyt for meg. Hun var et lidenskaplig menneske som lærte meg verdien av det skrevne ord. Siden har jeg lest Hemingway, Steinbeck, Garcia Marquez, Cortazar, Borges, Kurt Vonnegut, de store russerne. Og finner selvsagt, Mika Waltari, Vejo Meri, Väinö Linna...

- Hvorfor er alle finske diktere så opptatt av krig?

- Kanskje fordi den fortsatt er omdiskutert. Ifølge enkelte deltok vi ikke i det hele tatt, ifølge andre var vi helter. Det er klart at krigen hadde en enorm innflytelse på hverdagen, på hvilke valg som ble fortatt, på moral og mentalitet. Alt blir snudd opp ned. Enhver forsøker å overleve, selv om man må drepe for å klare det.

Jeg tror måten vi snakker om disse tingene er i ferd med å endre seg og bli mindre preget av heroisme. Kanskje kan vi få en åpnere samtale om krigen i åra som kommer.