Katolsk konspirasjon

KATOLISISME 1: I Magasinet 27/9 alarmerer Dagbladet om norske konvertitter til katolisismen. Reportasjen uttrykker implisitt at det er upassende og skamløst å ikke sette pris på «homosex, abort, prevensjon og skilsmisse», spesielt når man er en «samfunnstopp» som burde vite bedre. Det fremstilles videre som betenkelig hvis man har innsigelser mot den nye ekteskapsloven. Man skal altså ikke opponere mot sittende regjeringers direktiver. Gjør man det er man suspekt, og når man attpåtil har for vane å treffe likesinnede på søndager, driver man med «konspirasjon».

En alvorstynget Thomas Hylland Eriksen er klar i sin dom over katolisismen: «Det er kort sagt et autoritært system». Det er nok enkelte studenter som bruker samme betegnelse om Eriksens fakultet på Blindern!

Eriksen fortsetter: «Det er nærliggende å tro at (konversjoner til katolisismen) kan ha andre årsaker enn de rent religiøse». En klassisk norsk tvangsnevrose; man klarer ikke få inn i hodet at noen faktisk tror på Gud. Visse ting må bortforklares; en må derfor lete etter den egentlige årsaken. De egentlige årsakene er gjerne av økonomisk eller politisk natur. Ved å avsløre dem framstår man som skarpsindig.

Videre antyder Eriksen at de omtalte katolske samfunnstopper er «menn som liker å utøve makt bak lukkede dører». Frykten for mektige menn som trekker i tråder er tradisjonsrike paranoide instinkter. Men det blir ufrivillig komisk når kvinner utgjør halvparten av Dagbladets «forbrytergalleri» av konvertitter.

Det er plenty autoritær maktutøvelse bak lukkede dører i det sekulære Norge, også der man koketterer med uformelle omgangsformer og liberale holdninger. I kirken er hierarkiet klart og tydelig, og uten adgang til å utløse juridiske eller økonomiske sanksjoner mot noen. Det katolske hierarki kan heller ikke skade noen gjennom medieomtale. Det synlige katolske hierarki er således mer forutsigbart enn når autoritet i norske etater, partier og organisasjoner utøves ved at «noen har snakket sammen». Likeledes er det «autoritært» når Dagbladet henger ut enkeltpersoner fordi de tilhører en livssynsminoritet som motsetter seg den alminnelige menings diktatur.

Mon tro om samfunnstopper med medlemskap i Humanetisk forbund mistenkeliggjøres på samme vis? Utøver de også «makt bak lukkede dører» i Humanismens hus? Men det ville neppe vært noe problem, for humanetikere har jo - i motsetning til kristne – korrekte læresetninger. Magasinets journalistikk har infantile og totalitære trekk.