DEBATT

Debatt: Den polske abortloven

Katolske aktivister arrangerer utstillinger om abort og henger opp bilder av blodige kroppsdeler i polske gater

Forslaget om totalforbud mot abort er et brudd på menneskerettighetene og ble starten på mange protester over hele Polen.

Tar avstand: Den 3. oktober tok omtrent 100
000 polske kvinner og menn fri fra jobb og sto ute i pøsende regn med paraplyer i hånda for å demonstrere mot det umenneskelige lovforslaget, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mateusz Wlodarczyk / NurPhoto / Sipa USA / NTB scanpix
Tar avstand: Den 3. oktober tok omtrent 100 000 polske kvinner og menn fri fra jobb og sto ute i pøsende regn med paraplyer i hånda for å demonstrere mot det umenneskelige lovforslaget, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mateusz Wlodarczyk / NurPhoto / Sipa USA / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

For ett år siden kom det høyreorienterte Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) til makten i Polen. Deres konservative meninger ble fort synliggjort i landets politiske liv. Samtidig ble også deres støttespillere mer aktive, blant annet «pro life»-organisasjoner som Stopp Abort, som sendte et borgerinitiert forslag om endringer i abortloven til det polske parlamentet, Sejm, i vår. De ønsket å innføre et totalforbud mot abort.

Den polske abortloven er allerede en av de mest restriktive i hele Europa og tillater kun å ta abort i tre tilfeller: når barnet er unnfanget ved voldtekt, incest eller samleie med en person under 15 år, når det er en alvorlig fosterskade eller når kvinnens liv eller helse står i fare.

  • Les «Vil nærmest totalforby abort i Polen: Flere tusen protesterer»

Omtrent samtidig ble et lovforslag om liberalisering av den nåværende loven sendt til Sejmen, utarbeidet av venstreorienterte miljøer. I september ble det liberale lovforslaget avvist, mens det konservative ble sendt til videre bearbeiding i Sejmen. Da fikk polske kvinner nok. Noen refererte til Kvennafrídagurinn i 1975 da islandske kvinner streiket og 90 prosent av den kvinnelige befolkningen nektet å gå på jobb og å utføre arbeid i hjemmet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer