Tar avstand: Den 3. oktober tok omtrent 100
000 polske kvinner og menn fri fra jobb og sto ute i pøsende regn med paraplyer i hånda for å demonstrere mot det umenneskelige lovforslaget, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mateusz Wlodarczyk / NurPhoto / Sipa USA / NTB scanpix
Tar avstand: Den 3. oktober tok omtrent 100 000 polske kvinner og menn fri fra jobb og sto ute i pøsende regn med paraplyer i hånda for å demonstrere mot det umenneskelige lovforslaget, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mateusz Wlodarczyk / NurPhoto / Sipa USA / NTB scanpixVis mer

Debatt: Den polske abortloven

Katolske aktivister arrangerer utstillinger om abort og henger opp bilder av blodige kroppsdeler i polske gater

Forslaget om totalforbud mot abort er et brudd på menneskerettighetene og ble starten på mange protester over hele Polen.

Meninger
Aleksandra Weder Sawicka.
Aleksandra Weder Sawicka. Vis mer

For ett år siden kom det høyreorienterte Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) til makten i Polen. Deres konservative meninger ble fort synliggjort i landets politiske liv. Samtidig ble også deres støttespillere mer aktive, blant annet «pro life»-organisasjoner som Stopp Abort, som sendte et borgerinitiert forslag om endringer i abortloven til det polske parlamentet, Sejm, i vår. De ønsket å innføre et totalforbud mot abort.

Den polske abortloven er allerede en av de mest restriktive i hele Europa og tillater kun å ta abort i tre tilfeller: når barnet er unnfanget ved voldtekt, incest eller samleie med en person under 15 år, når det er en alvorlig fosterskade eller når kvinnens liv eller helse står i fare.

Omtrent samtidig ble et lovforslag om liberalisering av den nåværende loven sendt til Sejmen, utarbeidet av venstreorienterte miljøer. I september ble det liberale lovforslaget avvist, mens det konservative ble sendt til videre bearbeiding i Sejmen. Da fikk polske kvinner nok. Noen refererte til Kvennafrídagurinn i 1975 da islandske kvinner streiket og 90 prosent av den kvinnelige befolkningen nektet å gå på jobb og å utføre arbeid i hjemmet.

Polakker bestemte seg for å gå i fotsporene til sine islandske medsøstre, og organiserte Czarny protest (Svart protest) over hele landet den 3. oktober.

Rundt 100 000 polske kvinner og menn tok fri fra jobb og sto ute i pøsende regn med paraplyer i hånda for å demonstrere mot det umenneskelige lovforslaget. Paraplyene ble et symbol på kvinnekampen. Også i Oslo demonstrerte en gruppe på 150 personer foran Stortinget. De polske politikerne ble skremt av kvinnenes styrke. En minister fra den polske regjeringen sa at kvinnene «tvang dem til å tenke og lærte ydmykhet».

Den PiS-styrte TV-stasjonen understreket i alle sine nyhetssendinger at det ikke er partiet selv som står bak lovforslaget, men frivillige organisasjoner, og at selve PiS snart vil komme med sitt eget forslag. Tre dager senere avviste Sejmen det kontroversielle lovforslaget, og utenlandske medier erklærte seier. Men det gjorde ikke polske kvinner.

Et nytt borgerlig forslag fra konservative miljøer ble innsendt til parlamentet. Det er like restriktivt når det gjelder abort og i tillegg forbyr det bruk av nødprevensjon i form av angrepille og spiral. Til gjengjeld tilbyr ikke forslaget særlig omfattende seksualundervisning på skolen. Polakker venter fortsatt på det regjerende partiets formulering av lovforslaget.

Dette er ennå ikke annonsert, men de konservative politikerne nevner at det ønskes å tillate abort kun når kvinnens liv står i fare. Alle andre barn, også de unnfanget som resultat av voldtekt eller som har uhelbredelig sykdom, må fødes.

Lov- og rettferdighetspartiets leder, Jaroslaw Kaczynski, som verken er gift eller har barn selv, har til og med sagt at PiS vil sørge for at alle barn, også de med alvorlige skader, vil bli født slik at de kan døpes og begraves. Dette til tross for at han ikke har en offisiell stilling i regjeringen. Som svar på uttalelsen hans sto demonstranter utenfor boligen hans med banner hvor det sto skrevet «Du får døpe din egen katt».

Det største problemet i Polens politiske liv er den katolsk kirke. Den nåværende abortloven ble innført som resultat av en tosidig avtale (konkordat) mellom Polen og Vatikanet, og var en slags gave til pave Johannes Paul II. Både konkordatet og abortloven ble paradoksalt nok en effekt av den postkommunistiske regjeringens forhandlinger med pavestolen.

Dette viser hvor stor makt den katolske kirke har i Polen, hvor cirka 97 prosent av befolkningen erklærer seg for katolikker.

Den første bølgen av protester mot innstramming av abortloven oppstod etter at Den polske bispekonferanse, et organ som samler alle biskoper i den polske kirken, oppmuntret til totalforbud mot abort. Katolske biskoper og aktivister delte også sine meninger i debatten om in vitro fertilisering (IVF - prøverørsbehandling), hvor de sammenlignet behandlingen med eutanasi og eugenikk, og satte likhetstegn mellom den og selvbestemt abort.

Da det første forslaget om totalforbud mot abort ble avvist i Sejmen, forklarte en av de høyreorienterte parlamentrepresentantene på sin Facebook-side at «Den polske bispekonferanse gav sin fullmakt til representantene for å avvise forslaget». Som om det var biskopene som styrte landet, ikke politikerne.

Abortdebatten i Polen er preget av skjev retorikk. «Pro life»-aktivister snakker om «drepte» eller «ufødte barn» istedenfor å bruke medisinske begreper som «embryo» eller «foster». Abortinngrep blir kalt «eugenikk» og kvinner som tar det tunge valget for «mordere». Katolske aktivister arrangerer utstillinger om abort og henger opp bilder av blodige kroppsdeler i polske gater. De snakker sitt eget språk og hører ikke på andres argumenter.

Polakker som ikke aksepterer situasjonen rundt abort protesterer ikke bare ute i gatene. Mange er klare over at så lenge den katolske kirken styrer politikken, blir det vanskelig å innføre et mer liberalt regelverk. I Polen er det katolsk kristendom som undervises i skolen. Mange foreldre har i det siste sluttet å sende sine barn til undervisningen. Flere og flere melder apostasi i katolsk kirke.

Kanskje når antall sauer går ned, vil den gode hyrden begynne å tenke mer på flokken istedenfor å blande seg inn i politikken?

24. oktober er satt som ny dato for protester i Polen. Også i Oslo den 22. oktober klokken 16 utenfor Stortinget, og i Bergen den 23. oktober klokken 15 på Torgallmenningen, blir det arrangert demonstrasjoner til støtte for polske kvinners krav om tilgang til abort og seksualundervisning.

Men protestene dreier seg ikke bare om abort, tross hårreisende statistikk: I 2014 ble kun omtrent 1800 lovlige aborter gjennomført i Polen, mens det svarte abortmarkedet og abortturisme beregnes til 150 000 til 200 000 inngrep per år. Det dreier seg heller ikke bare om kvinners rolle i samfunnet. De konservative miljøene ser kvinnen som husmor, som føder nytt barn hvert år og går i kirken hver søndag. Og det er ikke noe galt i det, så lenge kvinnen selv ønsker å leve slik. Protestene dreier seg om å ha valg. Noen av demonstrantene er for selvbestemt abort, andre er imot. Noen har gjennomført abort, andre har ikke det.

Men vi vil alle ha muligheten til å bestemme selv. Til og med jomfru Maria hadde valget da hun ble spurt om å bli Guds mor, hvis vi skal følge den katolske retorikken. Det har ikke polske kvinner. Derfor legger vi ikke ned paraplyene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook