Anmeldelse: Christine & the Queens - Øya 2019

Kåtskap og kjønnskamp

Mon dieu, førr ei dame!

Live-published photos and videos via Shootitlive

KONSERT: Det er bare å pakke vekk regnponchoen. De mørke skyene som hang truende over Tøyenparken ble som blåst vekk av Christine & the Queens' kraftfulle elektropop.

Christine & the Queens

6 1 6
Hvor:

Amfiet, Øyafestivalen

Tilskuere:

Cirka 12 000

«Helt dronning.»
Se alle anmeldelser

Kraftfull i mer enn én betydning: Héloïse Letissier, som er dama bak artistnavnet, leker nyskapende med kjønnsroller, maskulinitet og femininitet i både tekster og framtoning. I tillegg bæres budskapet fram på musikalsk gullstol via hennes franskengelske funky poplåter.

31-åringen er iført åpen rød skjorte, sort bukse og hvite tennissokker, og åpner med «Comme si» fra fjorårets kritikerroste album «Chris» - oppkalt etter hennes alter ego. Det er ikke bare sokkene som «skriker» Michael Jackson - også dansebevegelser og fraseringer er tydelig inspirert av det omstridte popgeniet.

Teaterkonsert

Mens Girl in red, som «varmet opp» for Letissier fra Vindfruen kort tid tidligere, ble andpusten av all sin villskap, er franskmannens stemme stø og klar gjennom stort sett hele konserten. Omfattende koreografi til tross.

Den klare, kraftfulle stemmen og intense tilstedeværelsen er bare to av hennes store forser. Letissier ble angivelig kastet ut av teaterstudier i Lyon da hun var i starten av 20-åra, fordi hun som kvinne ønsket å regissere, noe enkelte lærere mente var uhørt.

Vel. At 31-åringen kan regi, blir kjapt tydelig i løpet av vår time med henne i Tøyenparken. Sammen med et knippe dansere parrer hun konsertformen med dramatiske framføringer som er både sensuelle og rå.

Enkelte innslag av pyro og farget røyk er med på å bryte opp den enkle, men effektfulle sceneriggen.

«Fader, så kul hun er!»

Med sin franskdryppende britiske aksent erklærer Letissier plenen foran Amfiet for en frisone der vi kan være «hva slags skapninger vi vil», før hun går i gang med «Le G».

Under «The walker» gjør den mye omtalte Øya-skravlinga seg gjeldende. Jarle Bernhoft har tidligere uttalt at artister har ansvar for å «gjøre noe helt fantastisk» fra scenen for å avverge skravling. Akkurat i dette tilfellet må Bernhoft ta seg en bolle. Letissier og bandet leverer prikkfritt. Men det er klart, det er risikosport å skru ned BPM-en etter en så actionpakket konsertåpning.

Andre høydepunkter inkluderer lekne «Goya Soda» («Fader, så kul hun er!» utbryter en sidekvinne. Joda, skravling kan brukes til noe vettugt), «Tilted» og «Damn (what must a woman do)».

Sistnevnte låt handler om «ren kåtskap», ifølge Letissier. Kåtskapen kanaliseres både via seksuelle dansebevegelser (sa noen gulvjokking?) og sjarmerende flørting med publikum.

Fikk Roskilde-sekser

Aftenposten trillet en sekser for Christine & the Queens' konsert på Roskildefestivalen tidligere i sommer.

«Hvordan et så gnistrende show skal kunne gjentas for et vanligvis halvtent Øya-publikum en tidlig fredagskveld i august, vet jeg ikke helt.» skrev anmelder Robert Hoftun Gjestad den gang.

Det gikk jo bare fint det, Robert!

Christine & the Queens gikk triumferende av scenen. Til vill jubel - og blå himmel.