DE KOM FRAM: Flyktninger fra Afrika plukklet opp av den italienske kystvakta og bragt til Lampedusa. Foto: AP/Mauro Buccarello/Scanpix
DE KOM FRAM: Flyktninger fra Afrika plukklet opp av den italienske kystvakta og bragt til Lampedusa. Foto: AP/Mauro Buccarello/ScanpixVis mer

Katt- og mus-leken

Flyktning-ruta gjennom Balkan er stengt. Da strømmer flyktningene igjen til Lampedusa i Italia.

Kommentar

Flyktning-strømmen til Europa er nettopp det - en strøm. Som vann finner flyktningene alltid en vei. Stenger man en vei, så åpnes det straks en annen, en tredje, en fjerde. Presset fra der flyktningene kommer fra gjør at de finner en vei.

Det har lenge foregått en katt- og mus-lek i Europa mellom flyktninger og økonomiske migranter på den ene sida, og myndigheter på den andre sida. Med alle midler - mye tyder på et de også er ulovlige - er veien fra Tyrkia til Hellas nå stengt. Men sett fra et europeisk perspektiv er avtalen med Tyrkia så langt en suksess. Forrige uke var det bare 300 flyktninger som tok seg til de greske øyene fra Hellas.

Til gjengjeld var det i forrige uke nesten 6000 flyktninger og migranter som i løpet av bare tre dager tok seg fra Nord-Afrika til den italienske øya Lampedusa sør i Middelhavet. Strømmen av flyktninger finner nye veier samtidig som den enda en gang avslører Europas dobbeltmoral. Europa vil for all del ikke ha dem, samtidig som vi i prinsippet erkjenner flyktningenes rett til å få sin asylsøknad prøvet. Vi sier både nei og ja, derfor vet alle flyktninger at drømmen om Europa er mer realistisk hvis du først har fått foten innenfor kontinentets dør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor holder de som er i stand til det seg utenfor flyktningleirene i Hellas. Deres vurdering er at slik er mulighetene større for å unngå utsendelse tilbake til Tyrkia. Derfor leker de katt- og mus-leken. For dem handler det om overlevelse, om ikke å bli spist.

Som en nærmest frigjørende kontrast til den europeiske, etter hvert, kompakte majoritet, tok pave Frans i helga med seg 12 syriske flyktninger fra Lesbos i Hellas. På Lesbos spurte paven om det var noen kristne familier der han kunne ta med. Da det viste seg at de kristne som var der ikke hadde papirene i orden, tok paven med seg tre muslimske familiene med til Vatikanstaten med å erklære at også de er guds barn. Med å synliggjøre at alle flyktninger også er guds barn utfordrer pave Frans kontinentets kompakte majoritet på en måte som burde ryste oss.

Som symbolsk gest er pavens flyktning-stunt det sterkeste en pave har gjort siden den polske paven Johannes Paul ll falt ned på kne og kysset Polens jord da han kom til det katolske Polen som pave sommeren 1979. Ti år etter den åpenbaringen som pavens besøk var, ble Berlin-muren revet. Guds hånd - i sine bare halvt menneskelige gevanter - bidro utvilsomt til dette politiske underet.

Det er mindre grunn til å tro at pave Frans' gest på Lesbos vil bidra til et tilsvarende politisk jordskjelv. Europas politiske elite ber på sine knær om at flommen av flyktninger fra Tyrkia til Hellas er stanset for godt, mens forbundskansler Angela Merkel kryper på sine knær for Tyrkias president Recep Erdogan som vil ha en tysk komiker dømt for ærekrenkelser. De politiske vindene er sånn - fra Hellas til Tyskland - at å tro på ideoligiske jordskjelv av guddommelige dimensjoner, når det gjelder flyktningene i Europa, ikke er realistisk.