katta i sekken

Kattekvinnen ser bedre ut i «Catwoman» enn i «Åpen Post» - men Harald Eias versjon er mye morsommere.

  • Se bilder fra spillet
  • Alt om spill!
  • Diskuter spill

    JEG HAR IKKE

    fått sett «Catwoman»-filmen ennå, så jeg har ikke selv fått bekreftet om den er så dårlig som folk skal ha det til. Uansett så trenger ikke filmselskapet skjelve i buksene - de har jo tross alt Halle Berry ikledd pent lite annet enn en frekk, liten lærsak. Så lenge Halle Berry har på seg lite klær i en film, kunne hun like godt sittet på en krakk og kjederøyka i to timer, og publikum ville likevel strømme til. Men hvordan er så spillet ?

    PATIENCE PHILLIPS

    var en kuet designer for et kosmetikkfirma, får vi vite i åpningssekvensen som kommer etter det første opplæringsbrettet. Hun og katta drar for å levere noen tegninger på en fabrikk, men der får Patience se noe hun ikke burde ha sett. Selvfølgelig blir hun oppdaget, og i fluktforsøket roter hun seg inn i et rør som straks fylles av en mystisk væske du neppe ville vasket ansiktet ditt med. Resultatet gir seg selv: Patience får katteinstinkter og -reflekser, samt en inderlig trang til å hevne seg. Så langt, så greit - men etter at åpningssekvensen er over, er det også slutt på at du helt skjønner hva som skjer.

    DET MANGLER IKKE

    på akrobatikk i «Catwoman». De aller fleste brettene er lagt opp på en slik måte at du er nødt til å hoppe, sprette, klatre og bruke pisken for å komme deg dit du skal. Dette er noe vi allerede har sett gjort i «Prince of Persia» - der ble det bare gjort veldig mye bedre. For her ser du ikke helt hva som foregår til enhver tid, grunnet et uforklarlig behov hos utviklerne til å plassere kameraene på de mest tullete steder. Muligens var tanken at «hvis vi filmer litt sånn ovenifra og ned, og fra denne vinkelen, så ser denne scenen fet ut ...». Men hva skjedde med « ... men hvis vi lar spilleren selv styre kameraet, kan han tross alt se hvor han skal hoppe»?

    GRAFIKKEN ER DET BESTE

    ved hele spillet - den ser faktisk temmelig bra ut til tider. Og alle vet vi at å møte en sint katt ikke er en lek - slåssingen kunne med andre ord vært spektakulær. Men det er den altså ikke. Av hensyn til de yngre spillerne så skader du aldri fiendene dine, du må derfor for eksempel dytte dem oppi containere eller utfor hustak for å bli kvitt dem. Greit nok det, men ettersom det tidligere nevnte kameraet gjør det så og si umulig å ha oversikt over hvem som er hvor (og hva de gjør), er det ofte like kjedelig som det er tidkrevende å skulle slåss. Ting blir ikke bedre av at det hele også virker så, vel, platt. Riktignok får du låst opp en rekke forskjellige egenskaper etterhvert som du spiller, men det hjelper lite når det ikke finnes snev av utfordring, og alt av slåssescener synes å være slengt sammen helt på måfå.

    TENK DEG.

    Katter kan klatre opp vegger. De kan se i mørket. De kan tåle lange fall. De har en helt utrolig luktesans. Er ikke dette ting du skulle ønske at du kunne få opplevd i et spill? Hvem trenger vel nattkikkerten til Sam Fisher, eller veggløpingen til den persiske prinsen, når du så og si er en katt? Du får forsåvidt oppleve det i «Catwoman», men det føles bare ut som en ekstremt bortkastet mulighet. Uff. Electronic Arts har pleid å gjøre underverker for spill basert på filmer, se bare på «Ringenes Herre»- og «James Bond»-seriene. Riktignok var det gode spill basert på gode filmer. Men selv om «Catwoman» suger på lerretet, kunne det vel vært mulig å gjøre ting godt igjen når det kom til spillet?

  • Se bilder fra spillet
  • Alt om spill!
  • Diskuter spill