Kattekvinner på sin hals

«Kvinner for sin katt» heter en av høstens bøker på Kagge Forlag. Katteeier Mia Kolbjørnsen har ført pennen og Gidske Stark har fotografert 15 kattekvinner og deres elskede dyr. Vi har møtt fire av dem.

Unni Lindell

Ågot og Knut, to smellvakre, litterære firbeinte, overvåker henne mens hun skriver. I høstens kritikerroste «Sørgekåpen» er kattens rolle svært sentral.

- Hele drapsintrigen er knyttet til en katt, alt henger på katten, og det ble et utrolig bra plott denne gangen, et lurt katteplott.

Hun kan ikke tenke seg å leve uten katt. - Når jeg kommer sliten og oppkavet hjem, er det bare å løfte opp kattene, trykke dem inntil meg, kjenne den myke pelsen, og blodtrykket synker umiddelbart.

I arbeidsværelset hennes står det to stoler. I den ene sitter Unni foran PC'n. I den andre ligger Ågot og Knut. Knut eroppkalt etter Knut Hamsun og Knut Faldbakken, henholdsvis for- og bakpart.

- Forlater jeg plassen min, rusler de en tur på tastaturet. Det er ikke alltid jeg er like fornøyd med resultatet... Kan stå å se på dem når de sover, føle at varmen brer seg i kroppen. Jeg husker samme følelsen fra da barna mine var babyer...

Kjersti Alveberg

- Jeg er en katt. Det har jeg alltid visst. Og så er jeg født i løvens tegn. Det er et spennende kvantesprang fra pusekatt til løve. Skogkatten Minsin kom inn i hennes liv for seks lykkelige år siden, og det har vært mange prøvelser for Minsin.

- En gang bet en hund av henne baklabben. Den hang i en slintre. Litt veterinærkunst og noen måneder seinere, var foten like fin. Innimellom er hun helt vill. Man kan aldri forutsi neste trekk. Det er det jeg liker ved katter. Plutselig er de ville igjen. Jeg liker det selvstendige. Katter tenker selv, de er trofaste og lojale, ikke klamme og klebrige, servile og uselvstendige. De får med seg alt! Og de er så sensuelle, ville og eksplosive. Andre husdyr er relativt tamme. Tamme dyr og tamme mennesker er ganske triste... Minsin og jeg, vi er ikke helt tamme noen av oss.

Linda Johansen

Tre barn og samboer har Linda. Barna er bengalske katter av det medgjørlige og kjælne slaget. Mischo, Shatzee og Lady Cheeba er smekre, blanke i pelsen og definitivt mammas unger.

- Jeg kunne tenkt meg et kjempehus, med plass til alle katter i hele verden, drømmer Linda, mens de tre barna hennes stryker seg inntil henne. Dessverre har hun utviklet allergi mot katter og støv...

- Legen vil jeg skal kvitte meg med dem, men man kvitter seg ikke med barna sine! Jeg kjører på med astmaspray. Kattene blir her hos meg, sier Linda.

Hun har erfart at det er mye trøst i gode kattevenner.

- Når livet er tøft, og det hender jo, er kattene mer trøst enn mennesker. De byr på betingelsesløs kjærlighet. Snille mennesker er glade i dyr... Jeg er blitt snillere av å ha katt!

Rut Tellefsen

Tussilago, en hannkatt med et friskt kjønnsliv, etterkommer etter forlegger William Nygaards haleløse katt, er Ruts samboer.

- Han kom hit påsken for to og et halvt år siden. Derfor heter han Tussilago, hestehov.

I frukthagen i Pilestredet ligger restene etter Tussilagos nattlige party. Det har vært både damer og duesteik på menyen. Bare fjøra ligger igjen. Tussilago er smørblid og maler, legger seg fornøyd på rygg og skal koses på magen. Han får viljen sin og blir enda blidere.

- Han har en fast venninne. Hun er stor og svart og litt sidbuket... Tussilago følger instinktene sine, smiler Rut, mens katten har satt seg til for å gi henne en kjærlighetserklæring midt i pannen.

- Han liker meg i hvert fall, ler Rut, som pusler med tanken på å gjøre en katteaften på Nationaltheatret. «Katten maler på Malersalen». En forestilling om og rundt katter, med dikt og prosa, bilder og musikk. Det tror jeg mange kattevenner ville bli glade for.

KRIMKATT: Unni Lindell med Knut.
INGEN BARN, MEN: - Kattene er blitt barna mine. Selv om jeg er blitt allergisk er det ikke aktuelt å kvitte seg med kattene. Jeg pøser på med astmaspray og kortisonsprøyter når det trengs, sier Linda Johansen.