I KONFLIKT: Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund (t.v.) og LO-leder Gerd Kristiansen ikke like gemyttlige som i fjor høst. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
I KONFLIKT: Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund (t.v.) og LO-leder Gerd Kristiansen ikke like gemyttlige som i fjor høst. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Kattene ute av sekken

Den siste uka har partiene drevet politisk krig ved stedfortredere, gjennom sine respektive venner i arbeidsliv og tenketanker. Og de snakker tydeligere enn partiene, skriver Stein Aabø.

Kommentar

LO-leder Gerd Kristiansen har i flere kanaler uttrykt sin misnøye med regjeringens forslag til ny arbeidslivpolitikk. I VG tirsdag sa hun at hun var «inderlig provosert og forbannet over det han der Eriksson foreslår». Hun mener arbeidsministerens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven vil bringe det norske folk 100 år tilbake i tid. En smule overdrevet, mener NHO-direktør Kristin Skogen Lund, som støtter de foreslåtte endringer.

NHO på sin side, har ettertrykkelig flagget sin tørst etter kraftige kutt i formuesskatten. Det er gjort med så store bokstaver i Dagens Næringsliv at økonomiprofessorer, som mener å vite bedre, sukker tungt. Og når de sukker, svarer tidligere NHO-president Paul-Christian Rieber med å hevde at professorer ved Norge Handelshøyskole er «virkelighetsfjerne» og at de har en agenda.

Også Civita har engasjert seg i kampen for å få fjernet formuesskatten. Først da økonom Villemann Vinje i den NHO-støttede tenketanken i et debattinnlegg i DN påviste at fordelingsvirkningene av formuesskatten er små. Indirekte aksepterte han dermed at økte forskjeller i Norge ikke er et gode, nå som stadig flere har lest Thomas Piketty. Vinje fikk likevel motbør fra en rekke professorer, blant dem Kalle Moene ved Universitetet i Oslo. Han mener formuesskatten har en fordelingsvirkning og at Vinjes argumentasjon ikke henger sammen.

Seinere samme uke rykket Vinje, denne gangen sammen med Civita-leder Kristin Clemet, ut i Dagens Næringsliv med en nytt debattinnlegg der de argumenter klart for å fjerne formuesskatten.

Dessuten mener de at det er en illusjon å tro at forskere som deltar i debatten om formuesskatt representerer et verdifritt eller nøytralt ståsted.

Altså har både den tidligere NHO-president Rieber, som nå er styreleder i Civita, og tidligere NHO-direktør Clemet uttrykt skepsis til akademikeres nøytralitet. Deres skepsis minner om Gro Harlem Brundtlands oppgjør med bedrevitende professorer under EU-striden på 1990-tallet. Når argumentene ikke når fram, fungerer forsøk på diskreditering ganske bra.

Både regjeringen og opposisjonen har sterke oppfatninger i begge spørsmål. Ap vil verken myke opp arbeidsmiljøloven vesentlig eller fjerne formuesskatten. Høyre og Frp vil begge deler. Men det skal sies at regjeringspartiene i sin plattform har dempet forventningene når det gjelder hvor fort formuesskatten kan fjernes. Der står det at formuesskatten skal «trappes ned ved å heve bunnfradraget og senke satsen.» På linja under står det at regjeringen vil «fjerne arveavgiften». Begge deler har den faktisk gjort.

Men NHO er ikke fornøyd. Det var NHO-president Tore Ulstein som åpnet ballet i forrige uke. Han mener det er et løftebrudd dersom regjeringen ikke i løpet av denne perioden fjerner formuesskatten, i første omgang gjennom å halvere den ved første budsjettanledning.

En mann med et slikt verv har opplagt kjennskap til regjeringens formuleringer på dette punkt og uttrykker bare en klar interessemessig utålmodighet. På samme måte som SV i regjering ble inspirert av utålmodige miljøvernorganisasjoner, kan det tenkes at regjeringen lever godt med et klart press fra næringslivet.

Det regjeringen neppe lever godt med er hvis foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven utløser vedvarende rabalder og konflikter med fagbevegelsen.

Slike konflikter har tidligere ført til at store velgermasser har flyttet på seg. For mange «lærerstreiker» og eventuelle politiske streiker fra LO og andre arbeidstakerorganisasjoner, kan tære på regjeringspartienes oppslutning.

Arbeidslivspolitikken og skattepolitikken vil være vedvarende konfliktområder. Der er ideologiene i samsvar med de ulike partiers politikk.

Begge deler angår folk flest. Interessene bak politikken er sterke og synlige. Lettelser og liberaliseringer for den ene, vil kunne svi på pungen for andre.

Særlig regjeringens forslag om utvidet adgang til midlertidige ansettelser, er betent. OECD-tall fra utviklingen i andre land tyder på at det bare øker andelen midlertidig ansatte og ikke sysselsettingen totalt. Også forslaget om å la Arbeidstilsynet være overdommer når lokale arbeidstidsavtaler strider mot hovedorganisasjonenes ønsker, skaper temperatur.

I akkurat det spørsmålet har Marte Gerhardsen i den LO-finansierte tankesmia Agenda lagt seg ut med fagbevegelsen. Helt entydig er altså ikke bildet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook