Kattens politiske anatomi

Årlig dreper norske katter sju millioner fugler. Katten hører ikke hjemme i norsk natur, og må fjernes eller reguleres, sies det. Pus er blitt politisk, skriver John O. Egeland.

JAKTKLAR: Katten Clapton venter på byttet i artikkelforfatterens hage. Foto: John O. Egeland
JAKTKLAR: Katten Clapton venter på byttet i artikkelforfatterens hage. Foto: John O. EgelandVis mer
Kommentar

Pus ligger på sofaen bak meg. Følger meg vaktsomt med øynene mens jeg skriver. Han utstråler en intens taushet, den som får kattefolk til å lure: Har jeg flyttet inn hos katten, eller er det katten som har flyttet inn hos oss? Denne mystikken er blant årsakene til at det nå er 770 000 bofaste katter i Norge, og mellom 10 000 og kanskje 100 000 villkatter. Tallet på norske katter øker jevnt og trutt, ifølge forskerne. Derfor kommer konfliktene. Satt helt på spissen: Er katten en innflyttet rovmorder, eller menneskets nest beste venn?

For vel er katten domestisert etter å ha bodd kanskje 10 000 år sammen med menneskene. Men den er fremdeles et rovdyr, en fremragende jeger og har et uavhengig vesen. Det fører katten på kollisjonskurs med en ny bevissthet om naturens verdi og beskyttelse av utsatte dyrearter. Katten kan bli den nye ulven.

I en fersk rapport fra Norsk Ornitologisk Forening («Huskattens predasjon på fugler i Norge») har Oddvar Heggøy og Paul Shimmings foretatt nye beregninger av hvor stort innhogg katten gjør i den norske fuglebestanden. Basert på metodikk fra internasjonal forskning, kommer de fram til at nesten 800 000 katter dreper rundt sju millioner fugler årlig i Norge. Det anslaget er dobbelt så høyt som tidligere beregninger.

Konflikt om kattens levevis er på ingen måte noe særnorsk fenomen. Over hele verden foregår det forskning på hvilken betydning katten har for de viltlevende artene den har på menyen. Forskerne er uenige om hvor mye skade katten gjør, men noen steder er problemet betydelig eller akutt. I Australia har myndighetene gått til krig mot de enorme bestandene av villkatter, og det brukes både skytevåpen, feller og gift. Det har selvsagt ført til storm, og blant dem som protesterer er kjente aktivister som skuespilleren Brigitte Bardot og musikeren Morissey.

Australske forskere mener kattene tar over en million fugl hver dag, og nesten dobbelt så mange krypdyr. I USA har forskerne beregnet tapet av fugler til 1,3 milliarder hvert år. Noen av forskerne mener katten er den farligste trusselen mot verdens bestand av fugler, etter tap av habitat og synkende mengde insekter. Ved siden av vellykket jakt, medfører kattens tilstedeværelse at fugler føler frykt og unnviker områder de ellers ville utnyttet.

Katten kom til Norge med vikingene for 800 år siden. De hentet katter fra Konstantinopel (idag Istanbul) og trolig fra De britiske øyer. Siden har den stått sterkt i norsk folketro (med sine ni liv, og som varsler av farlige hendelser) - og selvsagt som musejeger. Nå er katten i hovedsak et velfødd kjæledyr, men det har ikke endret dens jaktinstinkt eller -ferdigheter. Og nettopp her tårnet det seg opp paradokser og verdikonflikter.

Rapporten fra Norsk Ornitologisk forening reiser spørsmål om katten er en fremmed art i Norge, og således ikke har krav på noen beskyttelse. Riktignok behandles den ikke slik i lovverket, og katten står ikke på Artsdatabankens liste over fremmede arter. Likevel er dette et interessant signal, som på sikt kan ha stor betydning. Ornitologene følger opp med å vise til at katteeiere har et juridisk ansvar for å iverksette tiltak for å avverge eller begrense skade på det biologiske mangfoldet.

Her er katten på full vei inn i politikk, og politikkens forlengede arm: Jussen. Etter norsk lov er eieren ansvarlig for katten og dens avkom, også om den dumpes eller forviller seg. Samtidig åpnes det for tiltak som vil holde bestanden under kontroll. Forslaget om at alle katter skal være merket med eierens navn, ansees for å være det mest effektive og realistiske. Det bør det ikke være vanskelig for katteeiere å si ja til.

Men så tetner det til. Forslaget om å stenge katten inne deler av dagen eller av året, er en type restriksjon som er i strid med kattens natur. Og kanskje med de intensjoner som ligger til grunn for dyrevelferden. Hvorfor skal sangfuglen synge fritt fra kvist, mens katten kan kastreres, medisineres (p-piller), innesperres og til og med utryddes?

Kan det hende at noen av dyrevernerne har gått seg vill og mistet kontakten med naturen slik den egentlig er? For den som holder seg med innekatt, eller som koser seg med en innavlet motehund, kan naturen fremstå som både dyrisk, brutal og rå.

Selvsagt gjelder det de færreste. Men eksemplet viser kompleksiteten i menneskets forhold til dyr og til naturen. Et syn som menneskeliggjør utvalgte dyrearter, men fornekter naturens prosesser, er i lengden ikke mye verdt. Katten dreper ikke fugl eller mus fordi den er ond. Katten dreper andre dyr fordi den er katt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.