HOMOFILI: Alle dvergsjimpanser er biseksuelle. Dermed faller argumentet om unaturlighet i grus for de som fortsatt er motstander av felles ekteskapslov. Zoologisk museums utstilling av 1500 dyrearter med homoseksualitet, slår en gang for alle fast at homofili er like naturlig som heterofili. Det er bare ikke like vanlig.

UVANLIG ER DET dessverre også med politikere som tør stå fram og kjempe for noe som bør være en selvfølge i «foregangslandet Norge». Av og til stikker noen hodene sine fram, men lik fisker som svømmer mot åpent lende, smetter hodet raskt tilbake igjen dersom de skimter noe skummelt. Og religiøse miljøer er skumle. De betyr mange stemmer. Det vet Fremskrittspartiet godt. Så godt at de, anført av tidligere partifører Carl I Hagen, kannibaliserte Kristelig Folkeparti ut av de mest fanatiske kristenmiljøene. Hagen førte Fremskrittspartiet over fra å være et «halvliberalt homoparti», som blant annet var med på å stemme igjennom partnerskapsloven, til å bli mer homofiendtlig enn Kristelig Folkeparti selv.

FREMSKRITTSPARTIET er et klart eksempel på at det er popularitet og ikke fornuft, som driver norsk politikk. Viktige spørsmål som rammer noen få, veier derfor ikke like tungt som uvesentlige spørsmål som rammer mange. Hvem bryr seg om naboen får gifte seg med den han vil, så lenge jeg kan spare 50 øre literen til bilen min? Og hvem bryr seg om han tvinges til å undertrykke sin sterkeste drivkraft, når det kan bli aktuelt med ny bomstasjon? Dessverre så få, at til og med det gamle apartheidregimet Sør-Afrika har kommet lenger enn oss.I desember 2005 vedtok den Sør-Afrikanske grunnlovsdomstolen at eksklusjon av samkjønnede ekteskap «representerte en grov og misledende uttalelse fra lovens side om at samkjønnede par står utenfor fellesskapet, og at deres behov for bekreftelse og beskyttelse av sine intime relasjoner som mennesker skulle være mindre enn behovene til heterofile par». Landet med årelang tradisjon for diskriminering, slår Norge på likestillingsfronten. Men det er kanskje nettopp denne tradisjonen som gjør at de slår oss. De vet hvordan det er å bli undertrykt. De vet hvordan det er å ha forskjellig lov for forskjellige folk. Og det unner de ikke naboen, selv ikke til fordel for billigere bensin.Vår egen regjering finner det best å gjøre minst mulig. La enkeltpersoner gå ut med løfter, men understrek at det vil ta tid. Minst to år. Ikke før i 2008 kan loven endres med et fåtalls ord, som ville bety enormt for mange. At andre land klarer det samme på langt kortere tid, ser ikke ut til å bety noe. Vi vet imidlertid at for mange, så gjør det nettopp det.«Det kommer, det kommer» er et argument som holder for de fleste, men ikke for alle. Hver dag dør nordmenn som ikke fikk lov til å elske på samme måte som alle andre. Hver dag begår homofile tenåringer selvmordsforsøk. Mange lykkes. Det ble for tungt å være annerledes. Da hjelper det ikke at vi har et lovverk som legitimerer diskriminering. For uansett hva andre måtte tro, så gjør det vondt å bli forskjellsbehandlet hele livet igjennom. Men man må kanskje oppleve det selv for å forstå, slik som i Sør-Afrika. Eller kanskje er vi så kyniske at vi trenger noen å rakke ned på, for å forstå hvor godt vi har det selv.