Katy Perry

To-tre hits, mye fyllstoff.

CD: Mye kan sies - og har jaggu blitt sagt også - om de seksualpolitiske holdningene som formidles i Katy Perrys svært guttevennlige jenteflørt «I Kissed A Girl», for ikke å snakke om «UR So Gay», et angrep på den feminiserte mannsrollen.

Setter hun kvinne- og homokampen 30 år tilbake, eller kan hun inspirere ungdom som føler seg utenfor i det heteronormative samfunnet?

Med 18 linjer til rådighet kan det være det samme, for makan til fengende låter skal man lete lenge etter. Ingen av de øvrige sporene på Perrys andre langspiller - den første var en gospelplate - når opp til de to singlenes nivå av nynnbarhet, selv om de ofte tar for seg seksualitet på samme, nokså plumpe, vis. «Mannequin», enda et spark til forfengelige gutter, er slettes ikke verst, men resten kunne vært outtakes fra et samarbeid mellom Avril Lavigne og Alanis Morissette. Uff.