Keane

Helt usymmetrisk.

CD: Den engelske trioen Keane, først kjent som det bandet som bruker piano istedenfor gitar, er med dette tredje albumet ikke lenger for et pianoband å regne. Tangentbasert er det fortsatt, men det overordnede lydbildet er et av åttitallet, med alt det fører med av både gitarer, synth, og tekster om at mennesker jo egentlig bare er primater vi også, i grunn.

Det er et lydbilde som kler Keane bedre enn noe annet de har prøvd ut så langt, og fram til «Better Than This» (en subversiv bredside mot et samfunn som sørger for at mennesker aldri er fornøyd med seg selv, og Keanes soleklart beste låt noensinne), høres «Perfect Symmetry» ut som et ordentlig bra album.

Dessverre er «Better Than This» tredje spor av elleve, og når den siste flåsete teksten synges over den siste uinspirerte melodien åtte låter seinere, framstår de tre første mest som brutte løfter.