DET STINKER SILD, det er kaldt og mørkt. Og måkene brøler noe infernalsk. Men sildlukta må være her. Den er nemlig grunnen til at nettopp spekkhoggerne oppholder seg i havgapet her oppe akkurat nå.
Stedet er Kabelvåg i Lofoten. Merksnodig nok har Fredag, om enn noe motvillig, pisket seg opp hit hvor det for tida er iskaldt og fem og en halv time lys hver dag. Men det er hit vi må for å komme til de ordentlige spekkhoggernes mekka. Keiko har ingen rolle i denne historien. Spekkhoggersafari har vært arrangert lenge for amerikaneren fikk sin første antibiotikakur.
Men det er mulig interessen for dyrene har økt etter Keikos inntog. Vi blåser i det. Mens han mates i Taknesbukta lenger sør tar vi turen til det barske klimaet og den vakre naturen i nord hvor dyra har lært å spise selv.
JEG ER LITT REDD. Spekkhoggeren som på amerikansk heter «killer whale» kan kanskje være farlige for mennesker?
Den spiser til og med andre pattedyr. Og vandrehistorien om han tyskeren og han japaneren som ditt og datt...eh, ja, de eksisterer altså. Men ingen av arrangørene har noen sinne opplevd at spekkhoggerne har vært farlige for mennesker.
- Jeg er vel ingen professor på disse dyra, sier Magne Goffeng i Lofotdykk. Han arrangerer turen.
Og dette amerikanske navnet, det er visst en stor misforståelse. De heter nemlig «whale killer». Akkurat som det hjelper noe. Spekkhoggerne i Lofoten dreper ikke mennesker, dermed basta.
Du må uansett være litt barsk for å bli med på spekkhoggersafari. For eksempel må du være pakket og klar klokka åtte hver morgen. Mørketida er en større fare for dette opplegget enn pattedyrene selv. For å få sett noe i det hele tatt må man bruke timene med lys. Da nytter det ikke å være en som drar seg.
Fredag drar ut med båt før fuglene står opp. Og dagen er slutt halv tre. Da er sola borte.
TRE METER I FRA, så nærme kommer vi spekkhoggerene, som også du et par uker framover kan komme i nærkontakt med om du vil. Sesongen er akkurat nå. Og du er nærmest garantert å se spekkhoggere i massevis.
Vi kjører ut med «Symra», en gammel ombygd fiskeskøyte som tjener sine siste dager som turistbåt.
Ute på åpent hav herjer spysjuka. Men etter en stund ser vi de første, store svarte og hvite pattedyrene. De er over alt og de er enorme. De surfer på bølgene og spiser sild.
Vi manøvrerer oss over fra den store båten til den lille potongbåten. Polstret inn i tørrdrakt, maske, snorkel og svømmeføtter prøver vi å komme så nærme dyrene som mulig. Vi legger oss foran flokken og venter sammen med de hysterisk hylende fuglene. Skjønt de nok er mest interessert i fiskene. Vi venter rett og slett på at hoggerne skal svømme forbi. Og det gjør de. Hvordan det føltes kan som kjent ikke beskrives særlig godt. Du bør ta turen selv.
MEN VI HØRER ER RAR KLIKKELYD, de er her. Klikkingen kommer fra dyrenes innebygde navigeringssystem. De bruker sonaren sin til å orientere seg. Du hører lyden kun med hodet under vann. Det er derfor vi kaver rundt i havet skvist inn i noe som ligner Donald Duck-drakt akkurat nå.
Det knirker og bråker. De svart-hvite puster tungt når de må opp på overflata for å få luft. Vil du komme helt inntil dyrene trenger du et såkalt lukket system (rebreather). De blir nemlig skremt av boblene i vannet som du puster ut.
Spekkhoggerne sperrer sildestimen inn i en stor ring som de snevrer inn, og en av dem går inn og kakker silda i huet. Ikke vet vi helt hva vi ser, men plutselig er det fullt av dau sild i havet. Og de hersens fugleskremslene da, måkene. De er visstnok kultiverte skapninger, ikke fuglene altså, men spekkhoggerne:
De spiser ei og ei sild om gangen.
IKKE SÆRLIG SMARTE ALTSÅ, men så gir de valuta for pengene, beistene. Vel ute på åpent hav møter vi flokker med opp til 20 dyr på matsanking. Dette er sosiale dyr, som av og til også kan være lekne og nysgjerrige og komme helt inntil båten.
Bonus er ting som havørn, kule fjell som stuper rett ned i sjøen, pittorske fiskevær, tørrfisk, ramsalt humor, som det heter, rorbuer og rett og slett Lofotens storslåtte natur. Gjør du som oss og tar på dykkeutstyret vanker det reker, sei, anemoner, flyndre, piggskate, sild, trollkrabbe, taskekrabbe, torsk, trollhummer, nakensnegle. Og sikten var super, på hele 25 meter.
ALLE VEIER LEDER IKKE TIL KABELVÅG. Men du kan fly til Svolvær via Bodø med SAS, Braathens og Widerøe. Vi betalte 4000 fra Oslo. Du kan også ta hurtigruta, hurtigbåt og buss.
Vi betalte 4900 for ei uke med fem aktivitetsdager (spekkhoggersafari og dykk) og overnatting på sjøhus på bryggekanten. Du kan også gjøre dette på dagsbasis. De ulike tilbyderne selger deg en dagstur (4 til 6 timer) for omkring 600-700 kroner.
Du kan leie nødvendig utstyr som tørrdrakt og maske med snorkel og svømmeføtter på stedet. Ta med en forferdelig mengde varme klær selv.
Og du finner ut mer om spekkhoggersafari på blant annet disse nettsidene:
