ØKONOMISK FALL: Reksten-saken i Bergen byrett. Skipsreder Hilmar Reksten (t.h.)  sammen med sin forsvarer Per Hagelien i rettssalen i 1979.
NTB arkivfoto Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
ØKONOMISK FALL: Reksten-saken i Bergen byrett. Skipsreder Hilmar Reksten (t.h.) sammen med sin forsvarer Per Hagelien i rettssalen i 1979. NTB arkivfoto Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXVis mer

Keiser og kjuagutt

Hilmar Reksten var Norges rikeste mann. En gigant som skipsreder. Han var like storslått som skattesvindler.

Kommentar

I DAG ER DET URPREMIERE på Den Nationale Scene i Bergen på stykket «Reksten - firmaets mann», skrevet og regissert av Yngve Sundvor. Vestlandets hovedstad er på tå hev. Byen har et sydlandsk temperament i alle spørsmål som gjelder dens identitet, og Hilmar Reksten var like bergensk som paraplyen. Det ble flagget i byen og på havnen da han ble frifunnet på alle viktige punkter i den store straffesaken i 1979, og rettssalen var fylt med blomster. Reksten var gavmild bypatriot, buekorpsgutt i Nordnæs Bataillon og sjøfolkenes venn. Han var også den dristigste og mest risikovillige skipsreder i norsk historie. Den andre siden av mannen har mange bergensere fremdeles store problemer med. Kjuagutten fra Tyskersmauet var nådeløst autoritær mot sine nærmeste. Han hadde ingen respekt for andres spilleregler. Reksten holdt en gigantisk utenlandsformue skjult da han fikk staten til å satse 740 millioner i garantier for å holde rederiet flytende. Det endte i tiltale for skattesvindel, konkurs og det største fallet Bergen - og Norge - har sett i nyere tid.

HILMAR REKSTEN ER EN av de mest fascinerende personlighetene i norsk økonomisk historie. I likhet med vår tids redergigant John Fredriksen, kom Hilmar Reksten fra enkle kår. Faren var fyrbøter og maskinist, og det holdt ikke til mer enn ett rom, kjøkken og utedo. Da Reksten nådde sitt høydepunkt tidlig på 70-tallet, var han en av verdens største tankredere, fullt på høyde med en legende som Onassis. I Bergen hadde Reksten bidratt til festspillene, til byggingen av Grieghallen og han hadde reddet skoleskipet «Statsraad Lehmkuhl», byens stolthet og ikon. Som dramatiker Yngve Sundvor presist har uttrykt det: «Han danset øverst på jordkloden».

FALLET BLE IKKE like vakkert. Selvutnevnte keisere er dårlige i motgang. Rett nok vant Hilmar Reksten første runde i straffesaken, og det ble ingen ankebehandling fordi han døde av kreft. For mange bergensere er det beviset på at rederen ikke var kjeltring. Den påfølgende konkursbehandlingen viste i praksis at frifinnelsen bygde på feil grunnlag. En massiv utenlandsformue ble avdekket og rundt en halv milliard kroner ble tilbakeført til kreditorene.

DET GJORDE LITE inntrykk i Bergen. Sterke krefter i byen vil ikke slippe forestillingen om hedersmannen Hilmar Reksten. Slik er det fremdeles. Teatersjef Agnete Haaland har mottatt både advarsler og trusselbrev foran forestillingen. I et av dem heter det at hun verken bør danse på Hilmar Rekstens grav, eller grave opp kisten hans. Andre er skeptiske til om historien vil bli fortalt på en balansert måte. Det er relevant. Godt drama er aldri en øvelse i det objektive.

REKSTEN BLE BÅRET til graven av seks av sine skipskapteiner i full uniform. Bergen vil likevel ikke slippe taket. For å forstå det må vi gå til historien, men også undersøke den nye selvbevisstheten som nå vokser fram på Vestlandet.

SKIPSFART OG HANDEL har i mange hundre år spilt en nøkkelrolle i Norges forrige hovedstad. Før oljen hadde rederne en status som de aldri oppnådde i Oslo. De var bærebjelker i byens samfunnsliv. Hilmar Reksten hadde noe viktig i tillegg. Han var en oppkomling og en urokråke i byens redermiljø, før han ble den største av alle. Som byhistoriker Jo Gjerstad har sagt det: «Reksten var usnobbet og helt annerledes. Han var en reder fra gaten».

I DAG HAR EN NY bevissthet lagt seg på toppen av den historiske identiteten. Bergen og Vestlandet er i ferd med å gjeninnta sin historiske posisjon som rikets viktigste landsdel. Svært mye av det mest dynamiske og framgangsrike næringslivet befinner seg der: Virksomheter innenfor olje, laks, skipsfart, verftsindustri, fiskeri osv. Det er et talende tegn i tida at statsministeren er bergenser. Vestlandet er Norges rakett.

PÅ VEIEN OPPOVER er det ikke lett å se seg selv i øynene. Hilmar Reksten var kanskje en kjeltring, men i så fall var det byråkratene i Oslo han svindlet. Denne myten har stadig en solid sokkel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook