KEISER ELLER DIKTATOR: Kinas president Xi Jinping vil ha grunnlovsendring slik at at han kan sitte på ubestemt tid. Foto: NTB Scanpix
KEISER ELLER DIKTATOR: Kinas president Xi Jinping vil ha grunnlovsendring slik at at han kan sitte på ubestemt tid. Foto: NTB ScanpixVis mer

Xi Jinping

Keiser på livstid - ny rolle for Kinas president

All makt på Xi Jinpings hender.

Kommentar

Nå blir det realisert, det mange har spekulert om etter det kinesiske kommunistpartiets 19. partikongress i oktober i fjor: Kinas grunnlov skal endres; paragrafen som sier at presidenten og visepresidenten «ikke skal sitte mer enn i to sammenhengende perioder», blir fjernet. Xi Jinping «har tatt en Putin», han har ryddet av veien hindringer som gjør at han kan sitte på livstid om han vil.

Det er Kinas folkekongress som har myndighet til å gjøre endringer i den nasjonale grunnloven, som ikke må forveksles med kommunistpartiets grunnlov. Når folkekongressen møtes til sin årlige, sandpåstrøende sesjon 5. mars, ligger forslaget på bordet. Det blir garantert vedtatt; Xi har vært ganske omhyggelig med å utmanøvrere sine rivaler fra partiets viktige organer.

Etter gjeldende regler skulle Xi Jinping ha gått av som president i 2023. Forslaget til grunnlovsendring skal ha blitt behandlet av kommunistpartiets sentralkomite 26. januar i år. Det ble først kjent for offentligheten sist søndag, da det statlige nyhetsbyrået Xinhua la fram et dokument på 4480 ord.

Det var Deng Xiaoping som i løpet av sin periode som Kinas leder, så behovet for å begrense maktkonsentrasjonen i ledelsen. Særlig etter persondyrkelsen av Mao Zedong så Deng et behov for å beskytte landet mot «individers egenmektig styre på bekostning av det kollektive lederskapet.» Deng ønsket helt klart å forhindre en ny diktator på livstid etter Mao. Seinere presidenter som Jiang Zemin og Hu Jintao har lojalt fulgt regelen om å tre tilbake etter to femårsperioder.

Ikke alle ser på Xi Jinpings ønske om å fortsette som president ut over den tilmålte tida som et uttrykk for diktatoriske tilbøyeligheter. Innad i Kina er man opptatt av å nedtone betydningen av forslaget. Lederartikkelen i den partistyrte avisa Global Times mener at forslaget vil «forbedre Kinas lederskap». Avisa skriver også at «endringen ikke betyr at Kinas president kan sitte på livstid».

Mange peker på at justeringen av presidentperioden ikke er annet enn et uttrykk for en formalisering av maktforhold som allerede eksisterer. Det dreier seg om treenigheten mellom posisjonene som generalsekretær i kommunistpartiet, leder for militærkommisjonen og president. For øyeblikket har Xi Jinping alle disse vervene; han er «sjefen over alle sjefer». Men hverken stillingen som generalsekretær eller leder for militærkommisjonen har tidsbegrensninger. Xi vil kunne fortsette i disse funksjonene også etter presidentperioden. I denne sammenhengen blir presidentstillingen mer av en symbolfunksjon – relativt sett uten makt. Det kineserne gjør nå er å rydde opp i maktforholdene, sies det i kinesiske medier.

Men den kinesiske sensuren sørger nå for at bare de «offisielle» versjonene av endringsforslaget slipper ut til massene via Xinhua, CCTV , Global Times eller Folkets Dagblad. Kommentarer på sosiale medier som Sina Weibo sensureres fortløpende. Der enkelte har lovprist endringen og mener at den er historisk, har andre skrevet at det føles som å leve i Nord-Korea. Den unge demokratiforkjemperen Joshua Wong i Hongkong skrev på Twitter at «Keiser Xis æra» er begynt. Selv uskyldige innlegg som sammenlikner Xi Jinping med Ole Brumm (og honningkrukka!) blir fjernet.

Internasjonale Kina-kjennere har lettere for å peke på Xis diktator-ambisjoner som forklaring. Det henvises ganske riktig til at tendensen til å slå ned på all opposisjon er skjerpet siden Xi Jinping kom til makten i 2013. Hans anti-korrupsjonskampanje innad i partiet har vært nådeløs. Forfølgelsen av dissidenter - både i og utenfor domstolene - likeså. Han har åpent erklært menneskerettigheter som «vestlige verdier» som ikke passer den kinesiske modellen. Korrekt politikk er utelukkende det som kommunistpartiet til enhver tid fører.

I tillegg til sin ubestridte posisjon på hjemmebane har Xi Jinping også internasjonale ambisjoner. Han har allerede lansert store globale prosjekter, som «Belt and Road»-initiativet som skal bygge nye Silkeveier eller handelsruter over hele verden. Den kinesiske annekteringen av omstridte øygrupper i Sør-Kina-havet forteller også sitt om Kinas ambisjoner om hegemoni i Asia. At USA har fått en president med slagordet «America First» har gitt Xi Jinping en viktigere rolle i verden. Der USA trekker seg ut av handelsavtaler og klimaavtaler, står Kinas sterke mann klar til å overta lederrollen.

Om Xi Jinping vil lykkes i rollen som diktator for det 21. århundre, vil avhenge av uberegnelige faktorer som en potensiell handelskrig og økonomisk nedgang, samt en uberegnelig nabo med langtrekkende atomraketter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook