Keiserens nye klær

I H.C ANDERSENS EVENTYR «Keiserens nye klær» er det et lite barn som til slutt må fortelle folket sannheten, nemlig at keiseren deres spaserer omkring splitter naken. Det var ingen andre i folkemengden som torde å si høyt hva de egentlig tenkte, i redsel for å bli stemplet som dumme. Denne uka var det Aftenpostens Simen Tveitereid som bestemte seg for å ta bladet fra munnen, med artikkelen «Stand-up er ikke morsomt». Han hadde vært på stand up-festival i Oslo og refererte til det han mente var platte vitser om døve, blinde, proteser, bæsjesex, stygge danske damer, Sven O. Høiby og Moskva-Marit.

- Ler folk fordi de må? For å redde utøverne fra en pinlig stillhet, undrer han.

HUMORDEBATT ER VANSKELIG. Ikke «fordi smaken er som baken» eller noe sånt tull. Men fordi vitsefortelleren kan påstå at han som ikke lo, ikke forsto poenget. Det er bare få år siden komikerne stadig måtte forklare journalistene hva dette importerte humor-fenomenet egentlig dreier seg om, og det uvitende norske publikummet trengte oppdragelse i stand-up\'ens mange regler. Men nå har vi skjønt det. Nå trykker vi våre nye kjendiser til brystet, ler fra punchline til punchline og kjøper billetter til hele kontoret.

MEN DET ER selvfølgelig noen som aldri forstår reglene. Denne uka gikk den muskelsyke Stine Haugli ut i VG og sa at hun følte seg krenket av stand up-komiker Åsleik Engmark, etter at han i en av sine forestillinger spurte henne om hvorfor hun satt i rullestol, og om hun ble sterk i armene av å dytte seg rundt.

Stine Haugli synes situasjonen var pinlig og ubehagelig. Engmark mente på sin side at hun burde ha visst at han ofte snakket til publikum. Stand up-folkets gudmor Elina Krantz var enig;

- De snakker med mange blant publikum. Det er noe man bør regne med.

HAUGLI HADDE ALTSÅ ikke gjort hjemmeleksa si. Men det har jeg! I fjor meldte jeg meg nemlig på et to dager stand up-kurs, en smule oppglødd etter å ha fått vennegjengen til å le opptil flere ganger på én uke. Vi var seks kursdeltagerne som satt som tente lys mens komikerlæreren skrev på tavla. Det første vi lærte var at selvironi er et sikkert kort. Under presentasjonsrunden dro vi derfor til med både komplekser og personlige nederlag. Fyren ved siden av meg fortalte at dama nettopp hadde dumpet ham, til fordel for en annen dame. Nå var han arbeidsløs, hadde gått personlig konkurs og flyttet hjem til mamma. Vi lo godt alle sammen. Jeg blir fremdeles litt trist når jeg ser ham på gata.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladet.

MORSOM? Jon Schau i kjent positur fra showet «Dein Kampf».