Keiserlig atlanterhavsblues

Melankolsk og inderlig røst og et glimrende orkester.

BERGEN (Dagbladet): Hun vagger bredvokst inn på scenen, stiller seg opp foran det ti mann sterke bandet, smiler fort og synger. I en stiv time rører hun seg knapt, men står stille som en Roy Orbison der lysbuntene møtes og formidler tekster med myk, varm, ujålete røst på det merkelige språket som bare Kapp Verde-boerne forstår. Men melankolien, inderligheten og den folkelige verdigheten forteller at Cesaria Evoras morna handler om det samme som portugisernes fado og afroamerikanernes blues. Fra utgangspunktet, kneiper og barer i hjembyen Mindelo på Kapp Verde-øya Sco Vicente, har Cesaria Evora (58) erobret en hel verden i løpet av de siste 12 årene. Til oss kommer hun seint, og det samtidig som vi oppdager Buena Vista-musikken fra Cuba. Men selv om de to musikkene har fellestrekk, er mye ulikt. Cesarias glimrende orkester består av strykere, gitarer, trommer og en ensom saksofonist, men har ingen gjallende messing. Rytmikken er heller ikke like intrikat og karibisk mangfoldig, melodisk, derimot, er den naive norske 50-tallsslageren fortsatt en brukbar referanse. Men hos atlantiske Cesaria er strengen av melankoli tjukkere og pasjonene mindre dramatisk utagert enn hos eksempelvis karibiske Omara Portuondo, likevel er Cesaria kanskje enda mer betagende, også når hun gliser, setter seg ved det lille kjøkkenbordet på scenen og tar et lite glass og en røyk mens bandet drar gjennom en instrumental. Whisky and cigarettes - grandma Cesaria rules, see? # Terje Mosnes terje.mosnes@dagbladet.no konsertNattjazz (Hallen) Cesaria Evora Publikum: 700 Melankolsk og inderlig røst og et glimrende orkester. # UJÅLETE: Fra kneipene og barene på Kapp Verde: Cesaria Evora med band. # Foto: TOR ERIK H. MATHISEN eiserlig atlanterhavsblues # BERGEN (Dagbladet): Hun vagger bredvokst inn på scenen, stiller seg opp foran det ti mann sterke bandet, smiler fort og synger. I en stiv time rører hun seg knapt, men står stille som en Roy Orbison der lysbuntene møtes og formidler tekster med myk, varm, ujålete røst på det merkelige språket som bare Kapp Verde-boerne forstår. Men melankolien, inderligheten og den folkelige verdigheten forteller at Cesaria Evoras morna handler om det samme som portugisernes fado og afroamerikanernes blues.

Fra utgangspunktet, kneiper og barer i hjembyen Mindelo på Kapp Verde-øya Sco Vicente, har Cesaria Evora (58) erobret en hel verden i løpet av de siste 12 årene. Til oss kommer hun seint, og det samtidig som vi oppdager Buena Vista-musikken fra Cuba. Men selv om de to musikkene har fellestrekk, er mye ulikt.

Cesarias glimrende orkester består av strykere, gitarer, trommer og en ensom saksofonist, men har ingen gjallende messing. Rytmikken er heller ikke like intrikat og karibisk mangfoldig, melodisk, derimot, er den naive norske 50-tallsslageren fortsatt en brukbar referanse. Men hos atlantiske Cesaria er strengen av melankoli tjukkere og pasjonene mindre dramatisk utagert enn hos eksempelvis karibiske Omara Portuondo, likevel er Cesaria kanskje enda mer betagende, også når hun gliser, setter seg ved det lille kjøkkenbordet på scenen og tar et lite glass og en røyk mens bandet drar gjennom en instrumental. Whisky and cigarettes - grandma Cesaria rules, see?

konsert