Keisersnitt-dilemmaer

KEISERSNITT: Mitt innlegg om keisersnitt og morsmelk 11. mars har vært gjenstand for tallrike kommentarer på Dagbladets nettside. Ikke overraskende opplever mødre fødselen forskjellig, enten den nå skjer på naturlig måte via skjeden eller ved keisersnitt. Men i et opplyst samfunn skal ingen kvinne nedverdiges fordi hennes barn må forløses med keisersnitt. Heller ikke skal noen mor føle skam fordi hun ikke klarer å amme sitt barn. I begge situasjoner har helsevesenet plikt til gi all mulig støtte på en forståelsesfull måte.

Helsepersonell bør likevel forsøke å motvirke selvvalgt keisersnitt. Flere debattanter har ikke merket seg et viktig budskap i min artikkel: Som for andre helseråd kan våre holdninger til keisersnitt og morsmelk bare formidles i generelle vendinger. Vi har ingen mulighet til å identifisere de barn som vil utvikle astma og allergi etter keisersnitt; og vi kan vanligvis ikke vite hvilke babyer i vår del av verden som vil har stor nytte av å bli fullammet i minst 4 måneder.

Forskning på begge problemstillingene er vanskelig fordi det etisk sett er umulig å lage tilfeldig utvalgte grupper av mødre med eller uten tilbud om keisersnitt, eller med eller uten anmodning om å amme sine barn. Istedenfor slike prospektive studier er vi derfor henvist til retrospektive observasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Oda» skriver på nettsiden 11.mars at hun stiller seg kritisk til statistikk som brukes for å trekke konklusjoner fra slike epidemiologiske undersøkelser. Dette er en sunn og berettiget skepsis. Ofte er det vanskelig å utelukke at resultatene blir påvirket av forstyrrende faktorer som forskeren ikke har kontroll med. Alle profesjonelle forskere er klar over denne fallgruven.

Et godt spørsmål er om undersøkelsene på allergi og astma etter keisersnitt har skilt mellom mødre hvor operasjon var selvvalgt eller foretatt med medisinsk begrunnelse. Nei, det var ingen mulighet til dette i disse store retrospektive studiene. Men i Merete Eggesbøs arbeid ble det tatt en rekke forholdsregler som skulle sikre at både mødrene og babyene var sammenliknbare bortsett fra forløsningsmåten. Dessuten er hennes funn støttet av andre allergistudier.

De irske forskerne som undersøkte forekomst av astma hos barn, kunne heller ikke skille mellom type keisersnitt hos moren. Deres arbeid bygget på 20 tidligere undersøkelser og de fleste hadde tatt forholdsregler for å utelukke forstyrrende faktorer. Likevel skal det ikke legges skjul på at det kreves mer forskning for å bekrefte at keisersnitt øker forekomsten av astma. De studiene jeg nevnte om positive helseeffekter av morsmelk er mer overbevisende.

Imidlertid vet vi at barn forløst med keisersnitt har en endret sammensetning av sine tarmbakterier. Videre viser en rekke dyrestudier at tarmbakteriene har stor betydning for reguleringen av immunsystemet. Alt i alt er det derfor berettiget å ha en kritisk holdning til unødvendige keisersnitt.