Kelly Rowland

Gjeeeeeeesp.

CD: Kommersbloggen Popjustice.com (anbefales!) advarte for en tid tilbake blant andre K. Osbourne og K. Le Roc mot å gi ut plate i 2007, som de utropte til The Year Of The Crap Kelly Album. Har du Kelly noe sted i navnet, er det altså best å la være, og grunnen er Clarkson og Rowland.

I rettferdighetens navn er ikke Kelly Rowlands andre soloplate like enerverende å lytte til som navnesøsterens siste, men spørs nå om det taler i dens favør at den eneste følelsen som framkalles er likegyldighet. Total sådan.

«Like This» med Eve er singel og har – fullt fortjent – blitt en hit, og de fire-fem første låtene på «Ms. Kelly» har i det minste et snev av egenart og nynnbar melodi.

Albumet som helhet er det verre med. Formelen følges til punkt og prikke, uten overraskelser, uten sjanser, uten moro. Nei, Beyoncé er og blir dronninga, både i og utenfor Destiny’s Child.