Ketil Bjørnstad og David Darling

Dobbeltdebuten fra d'to herrer Bjørnstad og Darling er kammermusikk på sitt aller vakreste.

«Epigraphs» («Innskrifter») er duo-CD nummer to fra Ketil Bjørnstad (piano) og den amerikanske cellisten David Darling. Oppfølgeren til 97-utgivelsen «The River» inneholder ti komposisjoner av Bjørnstad, to av Darling, mens de sammen har arrangert musikk av renessanse-

komponistene Byrd («Pavane»), Gibbons («Fantasia»), Dufay («Le jour s'endort») og Aichinger («Factus Est Repente»). Åpenbart har de lagt vekt på å føye gammelt og nytt inn i et enhetlig uttrykk, og lykkes til de grader at det er mulig å tenke seg situasjonen omvendt langs tidsaksen: To renessansemusikere kunne ha spilt Darlings og Bjørnstads musikk sammen med sin egen for 500 år siden, og mye ville vært likt. I sin tur sier kanskje det noe om hvorfor noen velger å vie deler av sitt liv til musikk som denne.

Den stillferdige, klarmeislede musiseringen, fri for fakter og effekter, bærer i seg en inderlighet som tidvis balanserer på kanten av melankolien, men i mine ører uten noen gang å bikke over. Førsteinntrykket er forrædersk stilleflytende, for under den nesten naivt enkle melodisk/harmoniske overflaten finnes et vell av klanglige og stemningsmessige strømninger som - gitt lyttetid - trer fram og gir «Epigraphs» en nerve som dirrer gjennom Bjørnstads asketiske anslag og Darlings uendelige, varme tone. Vakrere enn dette blir kammermusikk knapt.

VAKKERT: David Darling og Ketil Bjørnstads nye CD utkommer i dag.