Kgl. hoff-leverandør

Kongefamilien er landets fremste kjendiser. De er et fristende medium for alle som vil promotere kommersielle produkter. Passer de ikke på, vil de finne grådige hender i den honningkrukka de representerer.

DYRE VESKER: Kronprinsesse Mette-Marit under middagen til Innovasjon Norge på Hotel Shangri-La i forbindelse med det offisielle besøket i Jakarta, Indonesia.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
DYRE VESKER: Kronprinsesse Mette-Marit under middagen til Innovasjon Norge på Hotel Shangri-La i forbindelse med det offisielle besøket i Jakarta, Indonesia. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Den norske kongefamilien har ingen adel å støtte seg til verken i sitt offentlige eller private liv. Som opphøyd institusjon var monarkiets utøvere lenge prisgitt et begrenset borgerskap dominert av skipsredere og manufakturhandlere. Med demokratiseringen av monarkiet fulgte også giftermål inn i denne samfunnsgruppen. Tredje generasjon av huset Glücksburg giftet seg alle til skip og klær.

Men selv om de giftet seg inn i dette handelsborgerskapet, er det urimelig å hevde at de dermed ble en del av de inngiftede familienes kommersielle virksomhet. Verken Ferner Jacobsen eller Haraldsen gjorde påfallende forsøk på å utnytte sin nærhet til kongehuset.

Det var da også dypt i samsvar med den holdning kongehuset selv hadde til slike forhold. Det inngikk i kontrakten mellom kong Haakon og det norske folk at kongehuset ikke skulle utnyttes i privatøkonomisk henseende. Når de fremmet økonomiske interesser, var det av hensyn til nasjonen, ikke enkeltfirmaer. Vi skulle ikke ha kongelige hoffleverandører, slik de har i andre land. I Danmark kan du knapt drikke ei flaske pils eller ta en sigar uten etiketter som forteller at de er leverandører til hoffet. Naturtro avbildninger av kongekronen pryder porselens- og glassprodusenters logoer.

I Norge har vi rett nok Kongelig Norsk Seilforening, men så stanser det også der. Kongefamiliens engasjement som samfunnsaktører har vært begrenset til sivilsamfunnets institusjoner. Daværende kronprinsesse Sonja var aktiv leder av Røde Kors. Kronprins Harald var engasjert i idrettsadministrasjon, også som reell aktør, og han har vært aktiv i World Wildlife Fund. Få har oppfattet dette som problematisk. Når man først skulle ha et monarki, og medlemmer av kongefamilien søkte litt mening med livet ut over å være gallionsfigurer, var dette engasjementet nyttig uten å gå motstridende interesser inn på livet.

Fjerde generasjon har imidlertid tatt skrittet ut av næringsborgerskapet og inn i medier og underholdning. De lever i en medievirkelighet der sterke interesser ser muligheter de ikke har hatt før til å utnytte deres markedspotensial. Spesielt de kvinnelige medlemmene av kongefamilien har et stort potensial som reklamefigurer.

Dette er velkjent fra den internasjonale kjendis- og underholdningsverden. Stjernene i Hollywood tilbys leie av klær når de skal delta på store medieshow som Oscar. Produktplassering i film og fjernsyn har vært vanlig for alle typer varer. Møbler, hvitevarer og klær plasseres med synlig logo og lett tilgjengelig produsentidentifikasjon.

Dagbladets reportasje i dag om merkevareprodusentenes sponsing av kronprinsesse Mette-Marits kleskolleksjon inngår i en slik sammenheng. Med sin framtoning og sin popularitet i store deler av de potensielle markedene for stasklær, er hun gull verd som reklamemedium. Rett nok er det snakk om eksklusive plagg og tilbehør, men det er kort vei mellom det eksklusive og det masseproduserte i dagens motedrevne klesproduksjon.

Det er mulig folk flest venter at representanter for kongehuset er på høyde med det beste og fjongeste når de viser seg offentlig. Men faren for at de blir utnyttet på en måte som kongehusets første utøvere holdt seg unna, er da så stor at det bør lyse røde lamper både på Slottet og på Skaugum.

Apanasjen er da ikke så knapp selv under sosialdemokratiet at ikke kronprinsessen har råd til å kle seg propert uten bistand fra Hermès og Valentino.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.