«Khmer»

1997 har vært det beste året for norsk dansemusikk noensinne. Mye fordi den har hentet inn krefter fra beslektede felt som jazz, for dermed å skape noe som ikke bare kan betegnes som en kortvarig kuriositet.

Jazzens inntog i dansemusikken vil vedvare, forhåpentligvis som følge av det grunnlaget Nils Petter Molvær her legger med «Khmer».
Man tas med på reise inn i et episk ørkendrama der Molværs trompet lager tørre sandlandskap som etter hvert blandes inn i en tung, seig groove. Tidvis høres det ut som cyber jazz-funk, men mest av alt leder «Khmer» tankene til noe Bernardo Bertolucci sikkert hadde ønsket å ha på ett av sine soundtrack.
Trip-hop i seg selv er målløs ørkenvandring. Sammen med jazz har den all den veiledningen den trenger.