Kid Rock

Mye show off og lite genuint talent på en utpreget vorspielplate.

Med en slags blanding av heavy, rapp og sørstatsrock går Kid Rock på denne plata lysløypa gjennom tradisjonene fra Rolling Stones via Led Zeppelin til Lynyrd Skynyrd, Allman Brothers og så videre. Men han når ikke sine forbilder stort lenger enn til støvlekanten.

Kid Rock har et hybrid vokalt uttrykk som mangler både personlighet og sjarm, noe som blir påfallende i duett med den langt sterkere Sheryl Crow, og kompet er av alminnelig roadhousekvalitet, verken mer eller mindre. Sikkert morsommere live enn på plate.