Kid Rock

Bad ass harrytass myker opp.

CD: Det er som brødskiver med peanøttsmør og syltetøy: Det er ikke sunt. Det er amerikansk. Men én skive, en sjelden gang iblant, er sjokkerende godt. Kid Rock – Robert James Ritchie i strafferegisteret – er rånete harryrapper, sørstatsrockentusiast, samvittighetsfull soldatunderholder og «jeg-synger-duett-med-hvemsomhelst»-opportunist. På «Rock n Roll Jesus» kombineres årgangsrock, noen få rap-refrenger og flere oppegående country- og bluesutskeielser med kalkulert politisk ukorrekthet og et kvinnesyn så over toppen at det er helt tegneserie. Den systematiske skamløsheten – han parer Warren Zevons «Werewolves Of London» med Lynyrd Skynyrds «Sweet Home Alabama» på «All Summer Long» – i partnerskap med seriøse låtskriverambisjoner og snasen Rob Cavallo-produksjon, gjør denne skiva til årets, vel, peanøttsmørblings.