GRUNN TIL BEKYMRING: - Dersom dette er en godt planlagt og gjennomført handling mot tilfeldige personer kun fordi de er formuende, er det all grunn til bekymring. Bildet er av Anne-Elisabeth Falkevik Hagen, som er antatt kidnappet. Foto: Privat / NTB Scanpix
GRUNN TIL BEKYMRING: - Dersom dette er en godt planlagt og gjennomført handling mot tilfeldige personer kun fordi de er formuende, er det all grunn til bekymring. Bildet er av Anne-Elisabeth Falkevik Hagen, som er antatt kidnappet. Foto: Privat / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Kidnapping

Kidnapping fortjener økt oppmerksomhet i samfunnet vårt

I vår del av verden snakker vi stort sett om to typer kidnappinger: den klassiske bortføringen med krav om løsepenger og såkalt tigerkidnapping.

Meninger

Den antatte kidnappingen av Anne-Elisabeth Falkevik Hagen med påfølgende løsepengekrav har fått stor medieoppmerksomhet, og i utsatte samfunnsgrupper er nå flere urolige for sin egen sikkerhet.

Kidnapping er en sjelden type kriminalitet i Norge og Skandinavia, men det fins eksempler. Det mest kjente tilfellet er kidnappingen av SIBA-arvingen Fabian Bengtsson, som i 2005 ble bortført utenfor sitt hjem og funnet igjen 17 dager senere på en benk i Göteborg, sterkt forkommen. En mann ble senere dømt til ti års fengsel for kidnappingen. Bengtsson-familien og politiet benekter at det ble utbetalt løsepenger i saken.

Joakim Eike Barane
Joakim Eike Barane Vis mer

I fjor avslørte svensk politi ved en tilfeldighet en 28-åring som hadde skaffet masker og våpen og laget en spesialbygd fangevogn i sitt eget hjem. Politiet fant også dokumenter med detaljert kartlegging av velstående personer, og siktet mannen for planlagt kidnapping.

Allerede i 2011 advarte Næringslivets Sikkerhetsråd om trenden med såkalte tigerkidnappinger i Europa. Kidnapping som fenomen fortjener økt oppmerksomhet i samfunnet vårt, men også en edruelig tilnærming.

I vår del av verden snakker vi stort sett om to typer kidnappinger: den klassiske bortføringen med krav om løsepenger og såkalt tigerkidnapping. De to er prinsipielt forskjellige.

En tigerkidnapping er en del av en operasjon som innebærer to forbrytelser, hvor kidnappingen ikke er hovedforbrytelsen. Det er gjerne personer i nær relasjon til målpersonen som blir bortført eller holdt som gissel, og ved hjelp av gislene presser man personen til delaktighet i gjennomføringen av hovedforbrytelsen.

Et kjent eksempel er fra 2009, da en ansatt i Bank of Ireland ble truet til å bistå en kriminell gruppering i å hente ut 7,6 millioner euro fra arbeidsplassen sin, mens kjæresten ble holdt som gissel i deres hjem. Det er grunn til å tro at det finnes mørketall på dette området. Offeret vil i en del tilfeller ikke rapportere om hendelsen, ettersom de selv frykter rettslig forfølgelse for å ha deltatt i den kriminelle handlingen eller represalier fra de kriminelle.

En tigerkidnapping er gjerne knyttet til de tilganger eller fullmakter man har gjennom sin stilling, og det kan derfor argumenteres for at det først og fremst er et arbeidsgiveransvar å kartlegge og forebygge risiko knyttet til dette.

Den mer klassiske kidnappingen dreier seg om bortføringen av velstående personer eller deres nærstående, med et påfølgende krav om løsepenger. Den aktuelle kidnappingen i Oslo fremstår som en slik sak.

Kidnapping av denne typen er en krevende form for kriminalitet, både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Det innebærer høy risiko for de kriminelle både under rekognosering, selve bortføringen og under forhandlinger og eventuelle transaksjoner. Det er også krevende å holde mennesker skjult over lang tid. Slike saker får høy prioritet hos politiet, og straffenivået er høyt.

Skillelinjen er for øvrig hårfin til hjemmeran eller kriminalitet av den typen eiendomsinvestor Reidar Osen ble utsatt for i 2015. Osen ble overfalt, bortført i en bil og utsatt for grov vold for å tvinge han til å fremskaffe penger til overfallsmennene.

Kidnapping er ressurskrevende å beskytte seg mot. I tillegg har det en høy pris i form av avkall på personlig frihet. Å innføre aktive tiltak mot kidnapping bør derfor forbeholdes individer med en konkret trussel mot sin person, eller som er bosatt i land der slik kriminalitet er en permanent tilstedeværende realitet.

Man kan imidlertid gjøre en del generelle forebyggende tiltak. Slike tiltak er hovedsakelig knyttet til å gjøre seg mindre tilgjengelig, samt å gjøre seg til et mindre attraktivt mål ved å øke risikoen for trusselaktøren. Eksempler kan være å fjerne koblinger mellom navn og bosted i offentlige registre, være bevisst på eksponering i sosiale medier og media for øvrig samt endre egne rutiner med jevne mellomrom.

Grunnleggende innbrudd- og innsynssikring på eiendom og bolig er hensiktsmessig. I tillegg er det viktig å være bevisst på egen risiko, herunder hvilke verdier man besitter, og følge med på utviklingen i kriminalitetsbildet eller andre faktorer som kan endre trusselbildet. Slike tiltak vil også ha en effekt på annen kriminalitet.

Mye er fortsatt uavklart når det gjelder kidnappingssaken i Oslo. Det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvilke samfunnsmessige konsekvenser dette vil få. Dersom dette er en godt planlagt og gjennomført handling mot tilfeldige personer kun fordi de er formuende, er det all grunn til bekymring.

Da bølgen med IS-relaterte terrorangrep traff Europa, var imidlertid det gjennomgående budskapet at vi i all hovedsak skulle fortsette å leve som før, men samtidig utvise en generelt større grad av årvåkenhet. Det kan være en nyttig påminnelse også i denne saken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.