Kiii-yah!

Hva er så dette for noe?

«Ninja Gaiden» kan på mange måter sammenlignes med embetseksamenen jeg holder på med om dagen. Det er sinnssykt vanskelig, krever høy konsentrasjon, er kun for viderekomne - og du skulle ønske at du hadde mer tid tilgjengelig, ettersom timene flyr.

Heldigvis, og det skulle bare mangle, er spillet en god porsjon morsommere enn å ta eksamen.

Faktisk er «Ninja Gaiden» så til de grader bra, at det ligger helt i toppskiktet av favorittspillene, i hvert fall på Xbox. Du spiller den fremragende ninjaen Ryu Hayabusa, og må skaffe til veie et ondt «dragesverd» som har falt i gale hender.

For å oppnå dette, er du nødt til å slåss deg gjennom et mangfold av fiender i alle slags omgivelser.

Du har alt fra levende døde i undergrunnen til demoniske ånder til topptrente soldater med bombekastere - og selvfølgelig andre ninjaer. Om du noensinne har sett en ninja slåss (helt sikkert på film), kan du ane hva du har i vente. Ryu er rett og slett et råskinn i kamp, og når du først virkelig lærer ham å kjenne, føles slåssingen som en avansert form for akrobatikk - kall det gjerne dans, ikke ulikt det du opplevde i «Prince of Persia» (også her kan du løpe på veggene).

Våpnene er en historie for seg: Du har nærkampvåpen som sverd, nunchaku, krigshammer, og langdistansevåpen som panserpenetrerende piler, eksplosive kastekniver, og returnerende kastestjerner.

Når Xbox Live-delen kommer i midten av mai økes innholdet betraktelig. Men med en lang rekke hemmeligheter å samle, er det en fryd å runde spillet, for deretter å begynne på nytt.

Da låses det samtidig opp for flere drakter, våpen og en ny vanskelighetsgrad - samt at du får spille gjennom de rundt ti år gamle originalspillene som «Ninja Gaiden» baserer seg på.