Kim Karlsens forunderlige reise

«Bisettelsen» er på samme tid full av velkjente Lars Saabye Christensen-ingredienser og noe ganske annet og mer utfordrende å lese enn trilogiens to første titler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «En slags kamp med leserens eventuelle forventninger», uttalte Lars Saabye Christensen nylig om skrivingen av «Bisettelsen», den tredje og avsluttende romanen i trilogien om «amatøren» og løgnhalsen Kim Karlsen.

Trolig har få nyere norske romaner skapt tilsvarende forventningspress som «Beatles» og «Bly». Etter å ha lest de 414 «Bisettelsen»-sidene, kan jeg slå fast at i alle fall bokas første halvdel trolig vil bryte med svært manges forventninger.

De 200 første sidene framstår umiddelbart som mer krevende å lese enn de to første bøkene; som mer forvirrende - nå og da nærmest kryptiske - og, med sine lange, dvelende scener, her og der så omstendelige at de utfordrer tålmodigheten. De første 100 sidene tok jeg meg i å spørre meg selv når handlingen virkelig skal skyte fart.

Forfatterens valg vitner både om egenrådighet og litterær selvsikkerhet.

Etter en prolog i form av et brev fra Kim (Paul) til en av gutta, som introduserer en avgjørende hendelse i romanen - mordet på John Lennon i 1980 - åpner hovedteksten med at Kim Karlsen i sitt femtiende år mister hukommelsen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer