Å TA KIM I HANDA: Donald Trump og Kim Jong-un i Singapore 12 juni. Det er som om det er nesten en evighet siden. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
Å TA KIM I HANDA: Donald Trump og Kim Jong-un i Singapore 12 juni. Det er som om det er nesten en evighet siden. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Nord-Korea

Kims fram-og-tilbake spill

Kim Jong-uns spill er å delvis gi etter, og delvis etterleve avtalen etter møtet med Donald Trump i juni. Forutsigbart? Ja.

Kommentar

Vi spoler tilbake til 12 juni, da Donald Trump møtte den nord-koreanske diktatoren Kim Jong-un i Singapore, og verden sto på hodet. Nei, det er ikke lenge siden, men likevel en evighet. For siden den gang har Trump vært en pøbel i Nato, en bølle i London, og en malende pusekatt i forhold til Vladimir Putin i Helsingfors. Og stått i stormen i Washington når det gjelder alt fra ettergivenhet overfor Putin, og enda en runde med historier om betaling for å holde tilbake damer fra å fortelle historier som kanskje kunne kommet i skade for å avsløre i hvilken retning håret står under akten. For vi har alle våre bilder.

Men Nord-Korea har det stort sett vært stille om. Derfor en oppdatering. I helga kom meldingene om at Nord-Korea har begynt å bygge ned stedet der raketter har vært lagret før de har blitt skutt ut fra den viktigste utskytingsrampa for prøveskyting av raketter. På engelsk er stedet Sohae Satellite Launching Station, like ved den kinesiske grensa. Nedbyggingen av denne kjeden i det nord-koreanske rakettprogrammet er i overenstemmelse med det Kim og Trump ble enige om i Singapore.

Dette er et tillitsskapende framstøt fra Nord-Korea, og kan - veldig velvillig - tolkes som et skritt på veien mot Trumps uttalte mål, at Nord-Korea har forpliktet seg til å kvitte seg med alle sine atomvåpen. Gjennombruddet i rakett-teknologien fra 2012 til og med 2017, er en av grunnene til at Nord-Koreas atomvåpen ble en dominerende sak i internasjonal politikk, da det høsten 2017 ble klart at rakettene kunne nå USAs fastland, og utstyres med atomstridshoder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også på et annet punkt meldes det om framgang. Det gjelder hjemsending av levningene av de rundt 5 300 amerikanske soldatene som falt i det som nå er Nord-Korea, under Korea-krigen fra 1950 til 1953. Det var et av de letteste punktene i tilnærmingen mellom USA og Nord-Korea i forhandlingene mellom Trump og Kim. Men likevel er det ikke enkelt. Grunnen er at Nord-Korea etter alt å dømme vil forlange penger for arbeidet med å finne og transportere de for lengst avdøde amerikanerne.

Rett etter toppmøtet i juni sa Trump at levningene av 200 amerikanske soldater var funnet og gitt til USA. Men ifølge telegrambyrået Reuters har overleveringen av de 200 ennå ikke skjedd. I tidligere runder med relativ avspenning, har overlevering av levninger fra krigen også vært et tema. Da har Nord-Korea forlangt rundhåndet dekning av kostnader for arbeidet, som bensin, bruk av dyrkbar mark, og alt utstyr. Å dekke slike utgifter vil være i konflikt med Trumps - riktignok helt urealistiske - løfte om at ikke en cent skal betales til Nord-Korea før alle atomvåpen er fjernet. De strenge sanksjonene skal gjelde helt til alle atomvåpen er borte.

Det gjør de ikke. Et ganske klart uttrykk for dette er det at bensinprisene i Nord-Korea er nesten halvvert fra slutten av mars til midten av juli. Etter den siste store prøvesprengningen av en atomladning i fjor høst, innførte FNs sikkerhetsråd de aller strengeste sanksjonene mot Kims regime, som blant annet betydde at 90 prosent av tilførselen av drivstoff ble stanset. Men i forrige uke ble bensin solgt i Pyongyang for 1,24 dollar for kiloen, mens det i slutten av mars kostet 2,22 dollar.

Det betyr etter alt å dømme at Kina allerede ser gjennom øynene med at det strømmer mer olje til Kim enn Sikkerhetsrådets resolusjon tillater, blant annet etter Kims to besøk til Bejing, og møter med Xi Jinping, i vår. Tema for møtene var økte investeringer og lettelse av sanksjonene, mot innrømmelser i atompolitikken.

Nord-Korea trenger lettelser i sanksjonene. Et uttrykk for dette er det at landets brutto nasjonalprodukt, BNP, sank med 3,5 prosent i fjor. Etter flere år med sammenhengende vekst siden Kim overtok etter sin far i desember 2011, krympet økonomien, ifølge beregninger gjort av den sør-koreanske sentralbanken.

Alt er altså ikke harmoni etter Trumps og Kims møte i juni. Et uttrykk for det var det da Trumps nye utenriksminister, Mike Pompeo, møtte Kim i Pyongyang 7. juli. Nord-koreansk presse skrev om amerikanske «gangster-manerer» etter møtet. Trump svarte med en tweet der han ga uttrykk for at Kim ville etterleve det de to tok hverandre i handa på, «atomnedrustning i Nord-Korea».

Den som (over)lever får se.