TERRORIST PÅ TUR: Kim Jong-un vil også utstyre sine ubåter med kjernefysiske raketter. Foto: NTBScanpix
TERRORIST PÅ TUR: Kim Jong-un vil også utstyre sine ubåter med kjernefysiske raketter. Foto: NTBScanpixVis mer

Kim Jong-un og Putin

Kims onkel Vlad

Kan Russland overta Kinas rolle som hovedsponsor for Nord-Koreas Kim Jong-un?

Kommentar

Mens USAs president Donald Trump legger press på Kina for å kutte de økonomiske forbindelsene til Nord-Korea, finner telegrambyrået Reuters en svakt økende økonomisk aktivitet mellom Kims regime og den russiske havnebyen ved Stillehavet, Vladivostok. Nordkoreanske kontraktarbeidere preger bybildet, og oljetankere seiler til Nord-Korea, bare ti mil unna. Har Russlands president Vladimir Putin en politisk agenda for Nord-Korea og Russland, og byen Vladivostok, som betyr Østens hersker?

Utpressing ligger i ryggraden til det nordkoreanske Kim-dynastiet. Som en mafia-klan har regimet truet omgivelsene med terror og atomvåpen, for så å trekke seg tilbake for å bli belønnet for å «forhandle» om disse våpnene. Når gevinsten for «god oppførsel» var innkassert, fortsatte terroriseringen av omgivelsene som før. Taktikken er like gammel som staten selv.

For bestefar Kim, gjerne omtalt som «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter», var også en gudbenådet hestehandler av denne verden, som spilte de kommunistiske stormaktene Sovjetunionen og Kina ut mot hverandre. Nord-Korea fikk, under bestefar Kim, rikelig støtte fra dem begge. Ideologisk var bestefar Kim både en kommunistisk kameleon og en nasjonal strateg, som paradoksalt nok lanserte juche-ideologien - som betyr selvberging - noe staten slett ikke var i stand til. Nord-Korea levde hele tida av subsidier. Geografien var dessuten til stor hjelp, Kims land grenset til Sovjetunionen i nord, og Kina i vest.

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning var det slutt på kurtiseringen av Kims rike. Det nye Russland kunne knapt nok subsidiere seg selv, og langt fra den politiske kuriositeten Nord-Korea, og Kina var i begynnelsen av sin økonomiske sukksesshistorie, og var seg selv nok. Slutten på den kommunistiske rivaliseringen om Kims gunst bidro til hungersnøden på slutten av 1990-tallet, der så mange som to millioner nord-koreanere kan ha dødd av sult. Så mye for juche-ideologien.

De geo-politiske realitetene i vår tid er imidlertid ganske annerledes enn på 1990-tallet. Kina er en økonomisk stormakt som vil måle krefter med USA, men som også vil ha ro i sine nærområder, og derfor maner Donald Trump til forsiktighet i sin krigsretorikk rettet mot Nord-Korea. Russland har blitt en spiller med klare geo-politiske ambisjoner. Det viser Ukraina, Syria, og hele Midtøsten. Men vil Putin virkelige kaste sin politiske kapital på en uforutsigbar villmann som utfordrer hele verden, som Kim Jong-un?

Dagens Vladivostok gir bare et delvis svar, ifølge Reuters. I tillegg til ti-tusener av nordkoreanere som er skogsarbeidere i Øst-Sibir, er det flere tusen håndverkere i Vladivostok som betaler 500 dollar i måneden til regimet, for å få muligheten til å jobbe i utlandet, der lønna uansett er mange ganger høyere enn i Nord-Korea. En ferge har i det siste begynt å gå fra Vladivostok til den nordkoreanske havnebyen Rajin. I tillegg melder Reuters om oljetankere som legger ut fra Vladivostok med destinasjon Nord-Korea.

90 prosent av Nord-Koreas handel er med Kina. De selger kull og importerer olje. Men den viktige flybensinen har i det siste kommet fra Russland, og ikke Kina, melder Reuters, med kinesiske kilder. Kim-regimets inntekter i fremmed valuta kommer fra kull-industrien og fra arbeidere - slavearbeidere, mener menneskerettighetsorganisasjoner - som leies ut til Russland og til asiatiske land. Det er en pengestrøm som både USA og FN vil stanse, slik både Kinas og Russlands stemmegiving i Sikkerhetsrådet viser.

Men vil de virkelig det? Har kurtiseringen av en ny Kims gunst fått en ny vår? Trump og Putin snakket om Nord-Korea da de snakket på telefon tirsdag, uten at vi har fått vite hva de sa.

En av verdens fremste kjennere av Nord-Korea, Andrej Lankov, har, til tross for aktiviteten i Vladivostok, liten tro på at at Putin vil bruke Kim som et kort i internasjonal politikk.

- Jeg ser ikke for meg at den russiske regjeringen vil bruke av sine stadig mindre valutareserver for å støtte et regime de forakter, som de ser på som uforbederlig utakknemlig, og henfallen til risikabel eventyrpolitikk.

Det høres fornuftig ut.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook