STRID OM HAVRETT: Filippinske og vietnamesiske demonstranter markerer sin rett utenfor et kinesisk konsulat på Filippinene. Foto: EPA / NTB Scanpix
STRID OM HAVRETT: Filippinske og vietnamesiske demonstranter markerer sin rett utenfor et kinesisk konsulat på Filippinene. Foto: EPA / NTB ScanpixVis mer

Kina firer ikke i striden om ubebodde øyer

Alt tyder på at Kina taper den juridiske kampen om Sør-Kina-havet, men det affiserer ikke Kina, skriver Inger Bentzrud.

Kommentar

Striden mellom Kina og Filippinene i Sør-Kina-havet nærmer seg en avgjørelse i FNs faste voldgiftsdomstol i Haag. Dommen, som kan bli kunngjort når som helst nå, er ventet å gå i favør av Filippinene. Kina har allerede satt i gang en omfattende PR-kampanje for å få flest mulig nasjoners støtte til synet om at Voldgiftsdomstolens dom er ugyldig.

Kina hevder at minst 40 land, deriblant Russland, Polen, Pakistan og flere støttespillere i Afrika og Midtøsten, er på deres parti i konflikten. Kina har gjort krav på et område som omfatter bortimot 90 prosent av hele Sør-Kina-havet langs en nipunkts linje som danner en stor u-form på kartet, langt inn i fjæresteinene på Filippinene og Vietnam. Det henvises til krav fra 1947, da Kina gikk i land på Paracel-øygruppa som også Vietnam gjør krav på. Filippinene gjør tilsvarende krav på øygruppa Spratly. Kineserne påberoper seg antikke kart som angivelig skal være nedtegnet for hundreder av år siden.

Da Filippinene brakte konflikten inn for FNs faste voldgiftsdomstol i 2013, gjorde Kina det klart at landet nekter å være part i saken. Dermed mener de kinesiske lederne at de ikke er bundet av avgjørelsen. De har erklært at Voldgiftsdomstolen i Haag ikke har myndighet til å avgjøre «territorie- eller suverenitetssaker». De har tvert imot hevdet at det er Kinas plikt å stå opp mot en dom og at det er Filippinene som bryter internasjonal lov ved å bringe konflikten inn for domstolen.

Nå reagerer eksperter på internasjonal rett og havrett på Kinas diplomatiske PR-kampanje i konflikten. Professor Julian Ku har publisert en artikkel på nettstedet Lawfare med en helt utvetydig kritikk av Kinas svake juridiske argumentasjon for å nekte å bøye seg for en voldgiftsdom om Sør-Kina-havet.

Professor Ku skriver: «Kinas påstand om at landet har juridisk rett til å ignorere den kommende dommen er ikke bare feil, den er også umulig å støtte. Men fordi påstanden er gjentatt igjen og igjen av kinesiske diplomater, forskere og pressefolk, er det mulig at utenforstående observatører tror at Kinas juridiske argumentasjon er overbevisende eller i det minste plausibel.(…) Derfor, som en tjeneste overfor journalister, politiske analytikere og andre ikke-jurister, tilbyr jeg en enkel og grunnleggende forklaring på at Kina har en meget svak, eller til og med latterlig, begrunnelse for å boikotte voldgiftssaken om Sør-Kina-havet.»

Den «enkle forklaringen» handler om at Kina sluttet seg til FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) i 1996. Dermed er Kina underlagt UNCLOS' artikler 288 og 296, som begge gir FNs faste voldgiftsdomstol jurisdiksjon i tvistesaker. Partene er forpliktet til å følge avgjørelsene. Haken er bare den at selv om Voldgiftsdomstolen har domsmyndighet, har den ingen tvangsmidler.

Derfor kan Kina holde på som før og bygge nye sivile og militære anlegg på øygrupper som tilhører andre i henhold til internasjonal lov. Saken blir redusert til den sterkestes rett. Dette bekymrer USA og andre vestlige nasjoner som har erklært at en avgjørelse fra FNs faste voldgiftsdomstol må følges uansett utfall. Under et Asia-toppmøte nå i juni, den såkalte Shangri-la-dialogen, uttrykte Frankrikes forsvarsminister Jean-Yves Le Drian sin uro:

«Hvis Kina ikke følger internasjonal havrett i Kina-havene i dag, kan den i morgen være truet i Arktis, i Middelhavet og andre steder. For å holde risikoen for konflikter i tømme, må vi forsvare loven og forsvare oss selv ved hjelp av loven.»

Harde ord og klar advarsel, men ikke ubegrunnet, ifølge eksperter. Mange heller nå til oppfatningen at Kina bruker sin makt og sine økonomiske muskler til å gjenerobre det landet mener er en rettmessig og historisk posisjon som verdensmakt. Nettstedet War on the Rocks mener at Kina bruker de territoriale kravene i Sør-Kina-havet til å kompensere for historisk ydmykelse fra fremmede makter. Kina tester ut hvor langt de nye kreftene rekker i forhold til det internasjonale samfunnet.

Strategien inneholder en del velbrukte komponenter. For det første handler det om å demonstrere styrke ved å endre omstendighetene, slik Kina har gjort ved å manipulere de fysiske omgivelsene ved nybygging, konstruksjoner og oppdemming på de omstridte øygruppene i Sør-Kina-havet. Dette gir sterkere forhandlingskort vis-à-vis motparten. Deretter bruker Kina sin posisjon som viktigste handelspartner overfor nabolandene. Strategien bygger også på erkjennelsen at det internasjonale samfunnet nok kan organisere motstanden og snakke med unison stemme, men så går tida, og den uttalte motstanden har ingen effekt når det ikke settes makt bak ordene. Til slutt er virkeligheten blitt slik Kina vil ha den.