Det tok av i norske medier da Li Zhanshu, Kinas tredje mektigste person og president i Den kinesiske folkekongressen, besøkte Norge.

Amnesty, Den norske Tibet-komité og Den norske Uigurkomiteen ville demonstrerte mot kinesiske menneskerettighetsbrudd, men fikk ikke plass foran Stortinget. Et ukjent norsk-kinesisk handelskammer hadde nemlig søkt plass allerede ved påsketider. Amnesty fikk først vite om besøket uka i forveien.

Menneskerettighetsorganisasjonene ble forvist til Spikersuppa og gressplenen bakerst på Eidsvoll plass, mens de kinesiske flaggene og fanene vaiet foran den røde løperen og det kinesiske besøket. Slik kunne det kommunistiske propagandaapparatet få bilder til å sende hjem til statsstyrte medier.

Petter Eide (SV) og jeg tok derfor på oss Amnestys gule T-skjorter med «frihet», eller «自由» på kinesisk, og stilte oss ved den røde løperen for å vise Zhanshu og de kinesiske mediene budskapet til menneskerettighetsorganisasjonene.

Vi nordmenn er et høflig folk som tar vare på gjestene våre. Men vi sier også fra om urett. Jeg finner meg derfor ikke i at min egen by, Oslo, og arbeidsplassen min, Stortinget, skal brukes som en kulisse i det kommunistiske propagandaapparatet. Hadde vi akseptert at andre land hadde oppført seg slik på besøk?