ARRESTERTE ADVOKATER:  Folk i Hongkong demonstrerer for å få satt fri advokatene som er arrestert uten lov og dom i Folkerepublikken Kina. Mer enn 300 ble tatt av myndighetene under et raid i fjor sommer. Foto: NTB Scanpix
ARRESTERTE ADVOKATER: Folk i Hongkong demonstrerer for å få satt fri advokatene som er arrestert uten lov og dom i Folkerepublikken Kina. Mer enn 300 ble tatt av myndighetene under et raid i fjor sommer. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kina har gått til krig mot advokatene

Kinesisk TV har begynt å kringkaste tilståelser fra fanger som verken er stilt for retten eller dømt. Forsvarerne knebles.

Kommentar

Den svenske statsborgeren Peter Dahlin ble i forrige uke løslatt fra varetekt i Kina. Men først ble han vist fram på statlig kinesisk TV hvor han innrømmet at han var «ansvarlig» for lovbruddene utført av en gruppe menneskerettighetsadvokater han har vært rådgiver for. Deretter ba han det kinesiske folk om unnskyldning for å ha «såret deres følelser».

Peter Dahlin er ikke den eneste politiske fangen som de siste månedene er blitt utstilt i en slik gapestokk som får folk til å huske Mao-tidas ydmykende, offentlige selvkritikk. På rekke og rad står arresterte advokater, journalister og regimekritikere fram med TV-tilståelser. Øvelsen har stor propagandaeffekt; den skremmer folk fra å involvere seg i det som Kommunistpartiet definerer som ulovlig politisk aktivisme. Den letter også jobben for domstolene, ved at de som tiltales allerede har tilstått offentlig og dermed kan dømmes raskt og effektivt. Hva som har foregått i fengslene forut for de TV-overførte tilståelsene er derimot et åpent spørsmål.

President Xi Jinpings intensjoner om å innføre juridiske reformer som bringer Kina nærmere alminnelige rettsstatsprinsipper, må i beste fall sies å være preget av såkalte «kinesiske særtrekk». Resultatet i praksis kan oppsummeres som en «krig mot advokatene». De som fører saker for aktivister og dissidenter blir selv forfulgt, fengslet og dømt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om kvelden 9. juli 2015 startet politiet over hele Kina en storstilt og koordinert aksjon mot advokatmiljøet som jobber med menneskerettigheter. Den påfølgende dagen omtales som «den svarte fredagen». Flere hundre advokater, forsvarere, jusstudenter, praktikanter, kontorpersonale og deres familiemedlemmer ble arrestert i et nøye planlagt raid. Mer enn 300 personer ble innbrakt. De fleste ble sluppet fri etter å ha gjennomgått grundige avhør.

Akkurat i disse dager er det gått et halvt år siden arrestasjonene. Etter kinesisk lov er dette tidsfristen for enten løslatelse eller formell siktelse. 20 personer er fortsatt ikke satt fri. Noen er ikke gjort rede for i det hele tatt. «Ingen» vet hvor de er.

Flere av de arresterte advokatene blir tiltalt for «undergraving av statsmakten» og risikerer livstidsdommer. Også de med mildere tiltaler, med strafferamme på inntil fem år, blir fradømt retten til å praktisere juss. På kløktig vis er ettpartiregimet i ferd med å sette en effektiv stopper for alt arbeid med menneskerettighetssaker i Kina. Det har vakt betydelig oppmerksomhet også internasjonalt.

Nylig publiserte 20 verdenskjente jurister og justispolitikere, med den tidligere franske justisministeren Robert Badinter i spissen, et åpent brev til Kinas president Xi Jinping. I nokså krasse ordelag ber de Xi Jinping sørge for at advokatene løslates, slik at Kina kan «rettferdiggjøre sitt krav om å være en ansvarlig deltaker i det internasjonale samfunnet». I brevet uttrykker de frykt for at advokatene i varetekt risikerer «tortur eller annen grusom og inhuman behandling».

Å påta seg rollen som forsvarer for folk som er kommet på kant med de politiske myndighetene i Kina, er en jobb som krever stor balansekunst. Internasjonale juristorganisasjoner har beregnet at det bare finnes rundt 300 advokater i Kina som jobber med menneskerettigheter. Det er med andre ord en liten og sårbar gruppe som nå knebles. Det er de mest kjente av disse advokatene som nå risikerer livstid i fengsel. Men ikke bare dem.

Den britiske avisen The Guardian har gått opp sporene til en 24 år gammel jente som også tiltales for «undergraving av statsmakten» og risikerer strengeste straff. Zhao Wei, nyutdannet jurist, reiste hjemmefra for å jobbe som assistent hos Li Heping, en kristen advokat i Beijing som er kjent for å forsvare dissidenter, forfulgte religiøse gruppe og miljøaktivister. 10. juli i fjor troppet en gruppe uidentifiserte menn opp på hybelen hennes. Siden har ingen sett henne. Nå i januar, et halvt år seinere, kom et brev i foreldrenes postkasse med varsel om at hun sitter fengslet i Tianjin. Sjefen hennes, Li Heping, er forsvunnet. Hans skjebne er uviss. Zhao Weis mor er sikker på at datteren er torturert, ettersom ingen i familien har fått se henne.

At krigen mot advokatene nå ikke bare rammer de etablerte menneskerettsjuristene, men også deres unge nyutdannede assistenter, blir tolket som et signal om at Xi Jinpings regime vil knuse all opposisjon i fødselen. Det handler om å bruke partiets maktmonopol til å skremme folk til lydighet og underkastelse. Det er et kraftig signal til alle som kjemper for lov og rett i Kina.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook