Kina light

Årets gavepakke til store og små Disney-fans føyer seg pent inn i rekken av velgjorte familiefilmer. Ikke dårlig bare det, men etter de siste åras suksesser forventer vi noe mer.

Det heter seg at du kan vurdere kvaliteten på enhver Disneyfilm ut fra hvor spennende skurken er. Det stemmer heldigvis ikke denne gangen. For mens hunerhøvdingen Shan-Yu er den blekeste Disney-skurken på lenge, er «Mulan» en veldreid og spennende film for gutter og jenter, gamle og unge.

Politisk korrekt

«Mulan» er basert på en kinesisk legende om en ung jente som utgir seg for å være mann og reiser av gårde for å kjempe mot hunerhæren i sin syke, gamle fars sted. Jeg kjenner ikke originalen, men velger å tro at Disney bare har brukt grunnrisset i legenden. «Mulan» er nemlig blitt en politisk korrekt sak som såvidt streifer borti problematikken omkring kjønnsroller og -identitet. Og selvfølgelig om evnen til å ha tro på seg sjøl og ikke være redd for å vise hvem man egentlig er. Men dette er Disney, så underliggende tematikk bør ikke tas for mer enn det den er - et påskudd for å lage et stykke underholdning med bred appell.

Hurtigmat

Den norske versjonen er bra, dette kan vi svært godt etter hvert. Åsleik Engmark har fått stjernerollen som hjelperen Mushi, en puslete, liten drage som serverer kvikke oneliners i en lang, lang rekke. Eddie Murphy har originalstemmen, det skulle si omtrent hvor landet ligger. Noen av sek-vensene er riktig spektakulære. En kampscene i høyfjellet bringer tankene til David Lean og Sergei Eisenstein, og er noe av det flotteste som er laget på tegnefilm. Så langt.
Ungene kommer garantert til å fryde seg, og antakeligvis mange voksne også. Likevel blir «Mulan» stående i skyggen av flere av de siste åras Disney-filmer. Den er som kinesisk hurtigmat: det er godt så lenge det står på, men metthetsfølelsen forsvinner forbausende fort.