VENNER IGJEN: Nord-Koreas leder Kim Jong-un ble tatt hjertelig imot av Kinas president Xi Jinping under et «hemmelig» besøk i Beijing i mars i år.
VENNER IGJEN: Nord-Koreas leder Kim Jong-un ble tatt hjertelig imot av Kinas president Xi Jinping under et «hemmelig» besøk i Beijing i mars i år.Vis mer

KOREA-TOPPMØTENE

Kina mistrives på sidelinja i Korea-saken

Kina er ikke synlig på banen når Koreahalvøyas framtid blir avgjort, men finner seg ikke i å bli marginalisert.

Kommentar

Kina liker ikke å bli tatt på senga i spørsmålet om fred og atomnedrustning på Koreahalvøya. Asias innflytelsesrike supermakt har sittet tilsynelatende passivt i bakgrunnen idet de historiske begivenhetene har utspilt seg. Hvilken rolle er Kina tiltenkt i forhandlingene om krig og fred i regionen? Ikke hovedrollen? Ingen rolle i det hele tatt, er det mange som frykter.

Toppmøtet mellom Nord-Koreas leder Kim Jong-un og Sør-Koreas president Moon Jae-in i Panmunjon og den påfølgende erklæringen om atomfri Koreahalvøy, er blitt mottatt som et sensasjonelt diplomatisk gjennombrudd og er flittig kommentert over hele verden. I Kina var det påfallende taust den historiske dagen – 27. april. Verken nyhetsbyrået Xinhua eller partiorganet Global Times bød på umiddelbare analyser på sine respektive nettsteder.

Tausheten blir tolket som at Kina har svært ambivalente holdninger til utviklingen på den koreanske halvhøya. Enkelte mener at tilbakeholdenheten avslører Kinas dype angst for den framtidige sikkerheten i hele Nordøst-Asia. Det dreier seg selvsagt om USAs rolle i regionen. Nå handler det om å posisjonere seg foran toppmøtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i nær framtid. Det interkoreanske møtet i den demilitariserte sonen hadde selvsagt stor symbolverdi, men det er USA-Nord-Korea-møtet som blir det avgjørende.

Ingen supermakt liker å ha en rivaliserende supermakt dominerende tilstede i sitt interessområde. Kina ønsker å ha det strategiske overtaket i Nordøst-Asia, derfor må USAs militære nærvær begrenses. Det har vært spekulert om at Panmunjon-erklæringen kan tolkes dit hen at en atomfri Koreahalvøy ikke bare innebærer stans i Nord-Koreas atomvåpenprogram, men også at amerikanske styrker i Sør-Korea må trekkes ut. Begge parter har i ettertid understreket at noen amerikansk tilbaketrekning fra halvøya ikke har vært diskutert.

Mange i Kina mener at USA vil prøve å utnytte en eventuell samling og fredsslutning i Korea til egen fordel. Professor Zhang Baohui ved Lingnan-universitetets senter for nordasiatiske studier i Hongkong, peker på USAs omstridte bestrebelser på å utvide NATOs interessesfære i Europa etter den kalde krigen. Han mener at et liknende «ekspansivt NATO»-scenario i Asia vil være svært sannsynlig etter en koreansk gjenforening. Det vil i så fall være en kraftig forverring av Kinas sikkerhetspolitiske situasjon i Nordøst-Asia.

Andre mener at Kina har seg selv å skylde for mangelen på kontroll over situasjonen. Sentrale partifolk i Beijing har hevdet at kinesisk UD har hatt en altfor passiv politikk overfor Nord-Korea de siste åra, og at Kina derfor har mistet innflytelsen over sin rampete lillebror. Kina har i nyere tid vært Nord-Koreas eneste økonomiske partner. Men etter at Beijing iverksatte de vedtatte FN-sanksjonene i forbindelse med atomprøvesprengningene, har handelen sunket med 90 prosent. Nå ønsker Kim Jong-un å holde Kina utenfor, sies det.

Dette er et utenforskap Kina ikke vil finne seg i. Forrige uke reiste Kinas utenriksminister Wang Yi på besøk til Pyongyang med løfter om støtte til å ruste opp Nord-Koreas økonomi. Det er første gang siden 2007 at en kinesisk utenriksminister besøker landet. Det kinesiske lederskapet ønsker å vite nøyaktig hvem som er tiltenkt en plass ved forhandlingsbordet når Nord- og Sør-Korea skal samarbeide om å få en formell slutt på Koreakrigen. Det hersker en viss frykt for at bare tre parter – Nord-Korea, Sør-Korea og USA – blir invitert til å delta. Våpenhvileavtalen fra 1953 ble undertegnet av Kina, USA og Nord-Korea. Derfor vil det være en selvfølge at Kina blir med når våpenhvilen skal utvides til en formell fredsavtale, mener kineserne.

Kinesisk presse er kommet på offensiven med sterke advarsler mot å marginalisere Kinas rolle i det store spillet. Kommunistpartiets Global Times viser til Kim Jong-uns besøk i Beijing i mars, og skriver litt snurt på lederplass at hans møte med president Xi Jinping ble holdt konfidensielt til det var avsluttet. Mens derimot «Seoul, av egne politiske motiver, skapte masse hype omkring det interkoreanske toppmøtet.» Og videre at «USAs president Donald Trump har begynt å innkassere æren for Kim-Trump toppmøtet allerede før det har startet.»

At Kina er på defensiven er tydelig av tonen i partiorganets lederartikkel: «Teorien om at Kina er marginalisert på halvøya er et hult forsøk på å manipulere den offentlige opinionen. Det er ingen profesjonell analyse, men et uttrykk for utilfredshet med Kina. Beijing legger større vekt på konkrete resultater enn internasjonal opinion.»