- Geir Lundestad   (til venstre) var sekretær for Nobelkomiteen i 25 år. Fire dager før utdelingen av fjorårets fredspris til Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai ble han avskjedsintervjuet i Aftenposten. Der kom han med uttalelser som ble oppfattet som et angrep på komiteleder Thorbjørn Jagland (til høyre), skriver Halvor Elvik.
- Geir Lundestad (til venstre) var sekretær for Nobelkomiteen i 25 år. Fire dager før utdelingen av fjorårets fredspris til Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai ble han avskjedsintervjuet i Aftenposten. Der kom han med uttalelser som ble oppfattet som et angrep på komiteleder Thorbjørn Jagland (til høyre), skriver Halvor Elvik.Vis mer

Kina-offer i Nobelkomiteen?

I dag kan Ytterhorn, Syse og Kullman Five kaste Jagland, og velge Kaci Kullman Five til ny leder.

Meninger

Stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland fra Høyre ville i mai i fjor vrake Thorbjørn Jagland som leder for Den norske Nobelkomite: «Jeg vil foreslå at vi velger mellom Kofi Annan, Hillary Clinton, Carl Bildt og Jan Petersen», sa hun til VG den 10. mai i fjor. VG understreket at forslaget hadde tyngde siden Hofstad Helleland er leder for transportkomiteen i Stortinget, men også gift med parlamentarisk leder for Høyre, Trond Helleland.

Han blir sitert lenger ned i saken: «Vi vil diskutere å åpne for å utpeke medlemmer som ikke er norske statsborgere og som ikke er tidligere politikere. Det kan bidra til å sikre komiteens omdømme som uavhengig».

Linda Hofstad Helleland ville benytte seg av at Nobelkomiteen nå får konservativt flertall ved at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet utpeker tre av fem medlemmer.

I debatten som fulgte utspillet ville Trond Helleland først ikke bekrefte at hans gruppe kom til å be Kaci Kullman Five fortsette i komiteen. Det signaliserte at Høyre på Stortinget åpnet for å vrake Kullman Five for å tekkes Kina. Kina frøs alle politiske forbindelser med Norge etter at Nobelkomiteen ga fredsprisen til Liu Xiabo i 2010. Helleland kunne altså tenke seg å vrake Høyres tidligere partileder fordi hun var med på å gi fredsprisen til Liu.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne politiske kursen ble staket ut av statsminister Erna Solberg selv. Hun kalte det «et nødvendig offer» at hun avslo å møte tidligere fredsprisvinner Dalai Lama da han kom til Norge i mai i fjor. Solberg valgte å framstå ynkelig og unnvikende for å unngå mer kinesisk irritasjon. Også stortingspresident Olemic Thommessen nektet å møte Dalai Lama som var Thommessens frigjøringshelt mens Thommessen fremdeles var Tibet-aktivist.

Kanskje trodde ekteparet Helleland og deres medspillere at Jagland ville trekke seg dersom det var usikkert om han ble gjenvalgt som komiteleder. Arbeiderpartiets gruppe svarte med å gjenoppnevne Jagland.

Det ble også raskt klart at tanken på å vrake Kullman Five utløste sterke reaksjoner i andre deler av Høyre. Hofstad Hellelands forslag på internasjonale navn til komiteen var så hinsides at ingen tunge aktører ga forslagene støtte etter at Kåre Willoch først syntes at Kofi Annan var et spennende navn.

Kullman Five ble gjenoppnevnt. Det nye medlemmet som Høyres gruppe i stortinget fant fram til, ble verken Hillary Clinton eller Kofi Annan, men filosof og fredsforsker Henrik Syse. Han er sønn av tidligere statsminister Jan P. Syse fra Høyre.

Fremskrittspartiet er representert i Nobelkomiteen av tidligere stortingsrepresentant Inger-Marie Ytterhorn.

I dag kan Ytterhorn, Syse og Kullman Five kaste Jagland, og velge Kaci Kullman Five til ny leder. Det vil i tilfelle bryte med tidligere praksis i Nobelkomiteen. Francis Sejersted var oppnevnt av Høyre og ledet komiteen fra 1991 til 1999. Han ble gjenvalgt som leder selv om komiteen i hele perioden hadde flertall fra venstresiden.

Et lederskifte nå, iverksatt av komitemedlemmene som er oppnevnt av regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, vil bli forstått og formidlet som et nytt forsøk fra regjeringen Solberg på å tekkes Kina. Det vil bli tatt som et konkret bevis på at regjeringen kan øve direkte innflytelse på Nobelkomiteen. Dermed vil framtidige fredspriser bli vurdert og analysert på bakgrunn av den politiske retning som til enhver tid har flertall i komiteen.

Kaci Kullman Five er utvilsomt kvalifisert. Men som tidligere leder for Høyre som nå sitter i regjering og har statsministeren, vil hun ikke bidra til å styrke utlandets oppfatning av komiteens uavhengighet av norske myndigheter.

Geir Lundestad var sekretær for Nobelkomiteen i 25 år. Fire dager før utdelingen av fjorårets fredspris til Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai ble han avskjedsintervjuet i Aftenposten. Der kom han med uttalelser som ble oppfattet som et angrep på komiteleder Thorbjørn Jagland. Men utspillet kan også oppfattes som komitesekretærens private valgkamp for Kaci Kullman Five. Lundestad sa at han var kommet til at tidligere stats- og utenriksministre ikke burde sitte i komiteen fordi det gjorde det vanskelig å få utlandet til å tro på komiteens uavhengighet.

Jagland har vært både statsminister og utenriksminister. Men han har også vært partileder. Det var påfallende at Lundestad utelot dette vervet fra sin liste over posisjoner som diskvalifiserer komitemedlemmer. Det ville rammet Kullman Five like mye som det rammet Jagland.

Det kan virke som Lundestad trivdes bedre med sine professorkolleger Sejersted og Ole Danbolt Mjøs som komiteledere, enn med en tidligere stats- og utenriksminister. I avskjedsintervjuet kom Lundestad også med uttalelser som mer enn antydet at han syntes noen av komitemedlemmene som partiene på stortinget hadde oppnevnt i årenes løp, var dårlig kvalifiserte. Kritikken kunne oppfattes som at Nobelkomiteen egentlig jobbet for Lundestad, og ikke han for den.

Var kanskje den buldrende komitesekretærens innflytelse blitt noe redusert under Jaglands regime?

Den 1. januar i år tok Olav Njølstad over etter Lundestad som direktør for Nobelinstituttet, og dermed som sekretær for komiteen. I et intervju med NTB den 18. januar i år sier Njølstad at han er uenig i Lundestads vurdering av hvem som bør sitte i komiteen:

«Forslaget om ingen tidligere stats- og utenriksministere kan bli for firkantet. Det kan ekskludere folk som har nettopp den kompetansen vi er ute etter».

Njølstad sa også at «.. ingen kan beskylde den komiteen som Jagland har ledet, for ikke å vise uavhengighet».

Og videre: «Det viktigste er til sjuende og sist at komiteens beslutninger fremstår som helt klart uavhengige. At det ikke er noe ved valgene av prisvinnere som tilsier at dette er gjort i forståelse med norske myndigheter eller for å fremme norske, nasjonale interesser. En kikk på det siste tiårets tildelinger vil gjøre det åpenbart for de fleste som vil se, at det ikke er noen kobling her.»