MAKTKAMP: Presidentene Donald Trump og Xi Jinping møttes i Florida i april. Nå er det klart for nytt toppmøte i Beijing.
MAKTKAMP: Presidentene Donald Trump og Xi Jinping møttes i Florida i april. Nå er det klart for nytt toppmøte i Beijing.Vis mer

Donald Trump i Asia

Kina og USA i duell om verdensmakten

Risikerer vi atomkrig eller bare handelskrig? USAs Donald Trump og Kinas Xi Jinping møtes for å måle krefter og kløkt.

Kommentar

Denne uka skal tidenes svakeste USA-president møte tidenes mektigste Kina-president, han som nettopp er forfremmet til anegalleriet, side om side med Mao. Høydepunktet under president Donald Trumps 12 dager lange reise i Asia vil utvilsomt bli toppmøtet i Beijing.

De to toppledernes strategier i forkant av Kina-møtet er overstrømmende positive, inntil det lett gjennomskuelige og mistenkelige. Straks Xi Jinping ble «kronet» på Kommunistpartiets 19. kongress, gratulerte Donald Trump ham med «en enestående opphøyelse», og uttalte at Xi nå er «kongen av Kina» og at de to har det «det beste president-til-president-forholdet». I en twitter-melding opplyste Trump at de to presidentene i telefonsamtalen hadde «diskutert NoKo (Nord-Korea) og handel, to veldig viktige temaer».

Kina svarer på smigeren ved å rulle ut sin mest eksklusive røde løper foran Trump-besøket 8. november. Partiavisa Global Times omtaler den planlagte graden av oppvartning som «Statsbesøk Pluss», altså på et nivå som knapt tilkommer kongelige. Luksuriøse gourmetbanketter, besøk i Den forbudte by og på Den kinesiske mur, spesialforpleining med det ypperste av kinesisk kultur. Kinesiske tjenestemenn er vel kjent med Trumps svakhet for smiger og luksus, og strategien er å skjemme ham bort til han mister konsentrasjonsevnen.

I virkeligheten er forventningene nokså lave på begge sider av Stillehavet. Donald Trump besøker fem land på sin første Asia-reise; Japan, Sør-Korea, Kina, Vietnam og Filippinene. Den gjengse oppfatningen blant observatører i landene som er Kinas allierte i regionen, er en blanding av lave forventninger og høy potensiell sprengkraft. Det lederskapet som USA tradisjonelt har representert i disse landenes sikkerhetspolitikk, er nå trukket i tvil, ikke minst på grunn av Trumps uforutsigbare respons på Nord-Koreas atomtrussel.

Men også USAs rolle i den økonomiske politikken er i spill. USAs tilbaketrekning fra viktige handelsavtaler – fra TPP-avtalen (Trans-Pacific Partnership) – har gjort Kina til en stadig mer fristende partner for Kinas naboland. Der USA trekker seg ut av internasjonale avtaler og forpliktelser, har Kina vist seg mer enn villig til å steppe inn og overta. Paul Haenle, diplomaten som var Kina-rådgiver for både president Barack Obama og president George W. Bush, sier til The Guardian at «Trump-administrasjonen serverer det globale lederskapet til Kina på et sølvfat».

På hjemmebane i USA hersker det nå en frykt for at de siste dagenes utvikling i spesialrådgiver Robert Muellers Russland-etterforskning har distrahert Donald Trumps planlegging av Asia-besøket. Amerikanske tjenestemenn frykter at denne saken kommer til å dominere fokuset til det amerikanske pressekorpset som følger Trump på Asia-besøket, og dermed sette Asia-politikken i skyggen, ifølge The Washington Post. Som et speilbilde av dette har japanske tjenestemenn uttalt frykt for at Trump skal gjøre noe dramatisk i forholdet til Nord-Korea for å ta oppmerksomheten bort fra Russland-avsløringene.

Nøkkelen til Trumps mulige suksess under Asia-besøket ligger i Kina, og det handler om «NoKo og handel», slik han twitrer om. I spørsmålet om Nord-Korea er det lite sannsynlig at Trump vil oppnå noen fundamental endring i Kinas politikk. Det vil i høyden bli snakk om å stramme sanksjonsskruen, med mindre USA bruker handelspolitikken som pressmiddel for å få Kina til å gå lenger.

Spørsmålet om handel med Kina er som kjent Donald Trumps spesialdistanse; området hvor han skryter av sine forhandlingsevner. Om Trump selv kan virke ufokusert og impulsiv, er det i alle fall mye som tyder på at han har omgitt seg med durkdrevne eksperter på Kina-handel.

I august i år innledet Trump-administrasjonen en rekke undersøkelser med henblikk på å dokumentere påstander om kinesisk tyveri av immaterielle rettigheter, såkalte IPR som handler om opphavs- og eiendomsrett til oppfinnelser, design o.l. Kinesernes hang til å kopiere andres produkter er velkjent, og i mange tilfeller ulovlig. Amerikanske selskaper er også blitt tvunget til å overføre sin teknologi for å få tilgang til det kinesiske markedet. Kinas appetitt på utenlandsk høyteknologi er gjenstand for bekymring både i USA og Europa.

Det er mulig at Trump vil slå resultatene av disse undersøkelsene i bordet for Xi Jinping. Riset bak speilet er straffetoll og sanksjoner mot Kina.

Utfallet kan bli den amerikansk-kinesiske handelskrigen som ingen av partene ønsker. Og som ingen trenger i skyggen av en overhengende atomtrussel.