Kinas Belt & Road

Kina skal erobre verden langs nye silkeveier

Hvis Donald Trumps USA nå vender ryggen til Asia igjen, ligger verden åpen for Kinas supermaktsambisjoner. Planen er klar.

Kommentar

På kinesisk heter Kina Midtens rike (Zhong guo), og det er ikke uten grunn. Nå ønsker landet å gjenopprette posisjonen som verdens sentrum. USAs hegemoni utfordres. Den store kinesiske masterplanen har hatt mange navn. I 2013 lanserte Xi Jinping ideen om Silkeveien, altså en fornyet versjon av de gamle handelsrutene med bugnende kamelkaravaner vestover gjennom Sentral-Asia mot Europa. Så ble planen ekspandert under navnet «One Belt, One Road» (Yi dai, yi lu), eller betegnelsen «Belt and Road Initiative», forkortet BRI.

Bak de tre bokstavene ligger store tanker og ambisjoner. De handler om å bygge et enormt nettverk av infrastruktur; veier, jernbaner, rørledninger for olje og gass og kraftledninger som skal knytte de vestlige delene av Kina til Sentral-Asia, Moskva, Rotterdam og Venezia. I tillegg kommer et nettverk av havner og annen maritim infrastruktur som skal knytte det østlige Kina til Sørøst-Asia, Sør-Asia, Øst-Afrika og Middelhavet. 65 land omfattes av planene. Offisielle kinesiske tall antyder at det er 900 forskjellige avtaler som er eller skal bli inngått, til en verdi av 890 milliarder dollar. Kina skal både bygge og finansiere. For øyeblikket er det overkapasitet i Kinas stål- og sementproduksjon og i byggebransjen.

Kilder sier til avisa South China Morning Post at president Xi Jinping planlegger et storslagent toppmøte i Kina for BRI-land allerede neste år. Målet er selvsagt å øke handelen. Det er et stort økonomisk prosjekt, og det er blitt presentert som et langsiktig alternativ til den såkalte Trans-Pacific Partnership-avtalen som er inngått mellom 12 land i Stillehavsregionen. Nå som USAs nyvalgte president vil skrote hele TPP-avtalen, er Kinas alternative plan mer aktuell enn noensinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men BRI er mer enn et økonomisk prosjekt. Ifølge professor William A. Callahan ved London School of Economics mener mange i Kina at prosjektet er vel så viktig både politisk og sikkerhetsmessig. Sett i sammenheng med den nye Asia Infrastructure Investment Bank (AIIB) som allerede har bortimot 60 medlemsland, mener de kinesiske strategene at BRI-prosjektet skal utfordre gjeldende verdensorden der USA troner hegemonisk på toppen. BRI skal spille samme rolle i framtida som USAs Marshall-plan gjorde i etterkrigstida.

Innad i Kina selges ideen om de nye silkeveiene som Xi Jinpings store «kinesiske drøm». Den handler om gjenfødelsen av Kina til den ledende posisjonen landet hadde i sin historiske gullalder. Ifølge Callahan er det mange kinesiske intellektuelle som ser BRI som et kulturelt og moralsk alternativ til USAs «korrupte og ineffektive» verdenshegemoni. De mener at Kina besitter en kultur som er USA overlegen. Dessuten vil Kina kunne tilby et alternativ til globaliseringen av vestlig imperialisme.

Der USA og Obama har ført en politikk som innebærer en vending – «pivot» – mot Asia, svarer Kina nå med en tilsvarende vending mot Europa. Veien vestover gjennom Sentral-Asia går via Kinas egen Xinjiang-region. Stedet har vært preget av uro, separatisme og terroraksjoner blant regionens muslimske uigurbefolkning. De kinesiske lederne har ment at økonomisk utvikling og bygging av infrastruktur vil skape stabilitet i regionen. Så langt har ikke dette vært spesielt vellykket, i og med at det er flest utflyttede hankinesere, framfor etniske uigurer, som har nytt godt av satsingen.

Liknende «sinofobiske» – Kina-fiendtlige – holdninger har oppstått i Sentral-Asia. Det tilskrives landenes lange forhold til tidligere Sovjetunionen og mistillit til Kina. Spørsmålet om hvordan BRI-planene vil utspille seg politisk i nabolandene er åpent. Det ble aktualisert med stor dramatikk i slutten av august i år, da en selvmordsbomber slo til mot den kinesiske ambassaden i Bisjkek i Kirgisistan. Lokale myndigheter mente det var Syria-trente uigurer som sto bak. Men kinesernes krav om tettere sikkerhets- og etterforskningssamarbeid med BRI-land kan få store geopolitiske implikasjoner.

Flere kjepper i hjulene skapes ved at de lokale elitene i de sentralasiatiske landene har tradisjoner for å berike seg på utviklingsprosjekter. Mens alle regner med at noe korrupsjon er uunngåelig i asiatiske land, sies det at kinesiske ledere seg imellom anslår å tape 80 prosent på sine investeringer i Pakistan, 50 prosent i Myanmar og 30 prosent i Sentral-Asia.

Drømmen om en ny verdensorden i horisonten ved midten av dette århundret, er tilsynelatende verdt alle kamelene som må slukes underveis. Det kan dreie seg om hele karavaner.