KINESISKE KEISERE,  Kina har opphevet ettbarnspolitikken som gjennom mer enn 30 år har medført at guttebarn er blitt foretrukket. Små kinesiske keisere er blitt dyrket og har skapt både demografiske og sosiale problemer. Foto: Reuters / NTB Scanpixr
KINESISKE KEISERE, Kina har opphevet ettbarnspolitikken som gjennom mer enn 30 år har medført at guttebarn er blitt foretrukket. Små kinesiske keisere er blitt dyrket og har skapt både demografiske og sosiale problemer. Foto: Reuters / NTB ScanpixrVis mer

Kina trenger flere barn

Nå får kinesiske par lov til å ha to barn. Spørsmålet er om de vil ha mer enn ett.

Kommentar

Det var bare et spørsmål om tid før Kinas ettbarnspolitikk ville bli opphevet. I dag kom vedtaket fra Kommunistpartiet, der 250 kadre sitter i plenumsmøte denne uka for å vedta landets nye femårsplan. Nå er det tillatt for alle å få to barn.

Det er Kinas økonomiske framtid som er fokus for plenumsmøtet. Et av temaene som har vært på agendaen er landets demografiske utsikter. Ettbarnspolitikken har vært praktisert siden 1979, altså i drøye 35 år. Den har forhindret anslagsvis 400 millioner fødsler. Resultatet i dag omtales som en tikkende bombe.

Kinas befolkning på 1,3 milliarder mennesker eldes fort, og antall personer i arbeidsfør alder synker mens pensjonistandelen øker. FN har anslått at landet vil ha 440 millioner pensjonister over 60 i 2050. Eksempelvis falt den arbeidsføre befolkningen mellom 15 og 59 år med 3, 71 millioner bare i fjor, og trenden ser ut til å fortsette. Det blir med andre ord en stor byrde for den kinesiske økonomien i framtida å fø på den aldrende befolkningen.

I utgangspunktet vil mange glede seg over at den drakoniske familiepolitikken opphører. Groteske brudd på menneskerettigheter er begått i ettbarnspolitikkens navn. De menneskelige omkostningene har vært enorme. Folk er blitt forfulgt og tvangssterilisert. Så seint som i 2012 verserte en historie i verdenspressen om en 23-årig gravid kvinne i Shaanxi-provinsen som ble kidnappet av familieplanleggingsoffiserer og tvunget til å ta abort. Hun var da sju måneder på vei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere var det fast takst på statsbedrifter at kvinnelige ansatte måtte vise fram sanitetsbind med menstruasjonsblod en gang i måneden. Store steriliseringskampanjer ble gjennomført over hele Kina, og frivillighet ble ikke alltid praktisert. Gravide med barn nummer to gikk under jorda. Mange barn ble født i hemmelighet av folk som var på rømmen fra familieplanleggerne. Mange har måttet leve som bostedsløse, lovløse og inntektsløse omstreifere, og så kalt Kinas «flytende befolkning».

Kombinert med kinesiske tradisjoner som har dyrket guttebarn - jentebabyer fikk i gamle dager ikke engang navn, bare nummer - har ettbarnspolitikken medført at jentefostre er blitt abortert etter ultralydundersøkelser. Drap på jentebarn har også forekommet hyppig. I nyere tid har det vært vanlig å sette fra seg nyfødte jentebabyer på trapper til barnehjem og politistasjoner. Tusenvis av disse etterlatte jentene er blitt adoptert bort til utlandet. Man snakker nå om en «diaspora» av kvinnelige kinesere.

I Kina har ubalansen ført til et tallmessig misforhold mellom kvinner og menn i gifteferdig alder. Særlig på landsbygda er det et stort kvinneunderskudd. Historier om byjenter som er blitt kidnappet og holdt i fangenskap er mange. Mer vanlig er det at kinesiske menn i gifteferdig alder har begynt å importere bruder fra asiatiske naboland.

Ettbarnspolitikken er gradis blitt tillempet spesielle forhold. I flere år nå har par på landsbygda som har fått døtre fått lov til å gjøre et nytt forsøk på å få en sønn etter fire år. Par som tilhører Kinas minoritetsfolk har kunnet få flere barn. Fra 2013 ga myndighetene tillatelse til å få to barn dersom en av foreldrene var enebarn. Den økonomiske straffen for å bryte lovene om ettbarnsfamilien har i mange tilfeller vært harde, i enkelte byer har det dreid seg om en årslønn, og har hatt en sosial slagside. Rike folk har kunnet gi blaffen.

I Kina snakkes det om «de små keiserne»; altså gutter som er enebarn. De dyrkes av foreldre og besteforeldre og oppdras til bortskjemte egoister, ifølge manges oppfatning. Alt legges til rette for at de skal få god utdannelse. Den beinharde konkurranse i det kinesiske utdanningssamfunnet innebærer at foreldre hyrer privatlærere til barna for at de skal klare opptakskravene til universitet og høyskoler. Det er blitt kostbart å oppdra barn i Kina.

Derfor har svært mange unge par unnlatt å få barn nummer to etter liberaliseringen i 2013. Det myndighetene håpet og trodde ville bli en fertilitetsoppblomstring, skjedde ikke. Mange oppgir økonomiske grunner for at de fortsatt nøyer seg med ett barn. Men trenden kan snu nå når det er fritt fram for alle å få to. Den kinesiske økonomien trenger flere hender.